BP Energy Outlook 2017 strutter av en optimisme som det er vanskelig å dele. Verdens BNP skal dobles de neste 20 år, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,6 pst. Energibruken skal opp 30 prosent, og klodens befolkning vil øke til 8,8 mrd. mennesker. Ja, hvor skal det ende?

Slik framskrivninger er bare en pekepinn, aldri fasit.

BP tror at Afrika vil stå for halvparten av befolkningsveksten, men bare 10 pst. av økt BNP. Det lover ikke godt for Europa om ikke innvandringen blir begrenset. Meste-parten av økonomisk vekst og økt energibruk kommer i land som Kina og India.

Globalt energikonsum til og med 2015. Framskrivninger etter stiplet linje.

BPs fornybart-begrep er vidt og omfatter vind, sol, jordvarme, biomasse og biodrivstoff. I 2015 stod dette likevel samlet bare for 3 prosent av verdens totale energibruk, ifølge BPs tall. Politisk korrekt skrur BP opp andelen til 10 pst. i 2035. Da kan vi trygt anta at biomasse og biodrivstoff er tiltenkt hovedrollen. Ni av ti menesker må fortsatt leve av andre energiformer.

Dette sier alt om hvor grunnfalsk dagens opphaussing av vind og sol er.

Optimistisk anslår BP at all fornybar kraft pluss vannkraft og atomkraft vil stå for halvparten av den tenkte veksten i energikonsum fram til 2035. Ikke desto mindre vil også bruken av lagerenergi (olje, kull og gass) fortsette å øke, med 15 prosent for olje, 38 for gass og 5 prosent for kull.

Ut fra dette vil CO2-utslippene, for de som er opptatt av slikt, øke med vel 4 mrd. tonn, eller 13 prosent, i forhold til i 2015.

Det er positivt at elektrifiseringen vil fortsette, om ikke veldig raskt. BP mener at 42 prosent av total energi i dag distribueres som strøm (det fins andre tall på dette), og at  andelen vil ha økt til 47 prosent om 20 år. I Kina har elproduksjonen de siste 20 åra gått rett til værs, og forbruket pr. innbygger har fra et svært beskjedent utgangspunkt nådd halvparten av hva det er i OECD.

Det store spørsmålet er om de optimistiske veksttonene slår til. Det gjelder de fleste kategoriene energi, men særlig for oljen. BP peker på redusert vekst i utvinningen, men har ingen Peak Oil på radaren i angitt tidsrom.

De siste åra har det meste av veksten i verdens oljeproduksjon kommet i form av amerikansk skiferolje. Den passerte toppen i 2015, og sjøl om det har vært en viss gjeninnhenting de siste månedene, tyder lite på at den vil fortsette som vekstmotor.

Kinas oljeproduksjon synker, i likhet med mange andre. OECD synker igjen. Russland fortsetter å krabbe marginalt oppover, så lenge det måtte vare. I OPEC har Saudi-Arabia en viss reservekapasitet, Iran henter seg fortsatt inn igjen etter den vestlige boikotten, og Irak kan fortsatt ha et potensiale for vekst. Det er stort sett det hele.

Velstandsboblen kan sprekke før vi veit ordet av det.

 

Følg oljekrisa på Facebook