Tilbake til forsiden

 

 

 

Energiprisene øker

over hele Europa, etter som den

grønne farsott brer seg.

 

 

 

Europa mot resesjon? 


(Creative Commons)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
11. februar 2019

Europas motor, Tyskland, hoster. En vekst på 1,5 prosent i 2018 var den dårligste på fem år. Og det meste kom i første halvår. I tredje kvartal krympet økonomien med 0,2 prosent. Høykonjunkturen synes å ebbe ut. Et økonomisk tilbakeslag rykker nærmere i Europa.

EU-kommisjonen har kuttet vekstanslagene i eurosonen for i år fra 1,9 til 1,3 prosent, og advarer om stor usikkerhet. Den europeiske sentralbanken avsluttet sitt QE-program ved årsskiftet. I løpet av fire år har banken pøst euro tilsvarende ca. 30 billioner kroner inn i pengemarkedet.

Nedgangen i tysk økonomi i november måned var den verste siden finanskrisen i 2009. Offisielle tall for fjerde kvartal foreligger ennå ikke, men det anslås en vekst på bare 0,2 prosent. Spåmennene ser heller dystert på 2019. Bakteppet er ikke så lyst lenger.

Det oppgis flere årsaker til Tysklands økonomiske problemer - handelskrig, svakere global økonomi, uvisshet i bilindustrien og nølende kunder, dårlig vær. Til og med lav vannstand i Rhinen er nevnt, fordi det hemmer godstransporten.

Bloomberg gir en supplerende forklaring i en lengre bakgrunnsartikkel i september, som peker på den effekten en dobling av energiprisen siden 2016 har for Tysklands økonomiske ryggrad, det vil si små og mellomstore bedrifter.

De kalles Der Mittelstand i økonomien. De sysselsetter 20 millioner mennesker, eller 61 prosent av landets arbeidsstyrke. Verdiskapningen deres er større enn hele Spanias økonomi. Ofte er de underleverandører til de multinasjonale gigantene.

Disse gigantene, type Volkswagen og BASF, holder seg med egne kraftverk og slipper gjerne lettere unna de grønne prispåslagene. Den muligheten har ikke de mindre bedriftene. Sammen med forbrukerne er det de som får ta hovedstøyten for Merkels grønne energipolitikk, som hittil har kostet hundrevis av milliarder euro.

Mange fortviler over situasjonen. De gjør alt de kan for å spare energi, men omlag en tredel av bedriftene oppgir at de har vært nødt til å sende regningen videre til kundene. Det gjør dem sårbare for konkurranse fra Kina, USA, Sør-Korea og andre som ikke har slike avgifter, og som prioriterer billig energi til sin industri.

Noen har valgt å flytte virksomhet ut av landet. Andre betaler for prissikring av energien flere år framover: - Fortsetter energiprisen å stige, kan mange bedrifter bli tvunget til å legge ned, sier en talsmann for den kraftkrevende industrien til byrået.

Energiprisene øker over hele Europa, etter som den grønne farsott brer seg.

Med den offensive planen Made in China 2025 tar Kina sikte på at landets bedrifter etter hvert skal dominere verdens avanserte industriproduksjon. Europa gjør det motsatte. Slik selvskading er vanskelig å begripe.