Tilbake til forsiden

 

 

 

 

Havstigning vil neppe by på problemer for øyer og kyster:

 

Ingen fare med havnivået

 

(Creative Commons, foto: Travis Blessing)

 

 

 

Av Steinar Åge Brenden

Publisert 18. april 2020

 

For 11 000 år siden skjedde store ting. Temperaturen steg kraftig, den siste istid tok slutt. Den store innlandsisen som blant annet dekket Skandinavia, Nord-Europa og deler av Nord-Amerika smeltet og havnivået steg.

Stigningen i havnivået er beregnet å ha vært 1 meter pr. århundre.

70 % av jordoverflata er dekt av hav. Jorda roterer, dette fører til at planeten blir flattrykt ved polene og buler ut ved ekvator. Jordas massefordeling er litt ujevn. Dette medfører igjen at jordoverflaten blir ujevn, den buler både opp og ned.

Dette fører til at havets masse også blir ulikt fordelt, havflaten blir ikke «flat». Havstrømmer f.eks. fører til at havflaten buler opp. Et eksempel er Golfstrømmen. Den medfører at havflaten buler omkring 5 meter opp. I Det indiske hav er det varmt, havet fordamper, dette gjør at havflaten buler ned med 30-40 cm.

Ved store elvemunninger (eks. Mississippi, Nilen) trykker sedimentene overflaten ned og dermed også havnivået ned. Det er m.a.o. en rekke ting som påvirker havnivået. Som havstrømmer, fremherskende vinder, tidevann, sjøtemperaturen, lufttemperaturen, jordrotasjonen, jordklodens form (geoiden), avsmelting av isbreer på land m.m.

Havflaten ligger ikke i ro, den pulserer opp og ned. En middelvannstand kan kanskje regnes ut. Skal havnivået studeres må disse faktorer tas med i beregningene. Og ikke minst trengs observasjoner. Havnivå er nøye studert av Colorado-universitetet i USA. De har gjort målinger 184 ulike steder på kloden.

Funnene er ikke dramatiske, de faller ned på et gjennomsnitt av 1.1 mm (millimeter) havstigning pr. år. Dette må vel forstås som en økning i middelvannstand. Dette gir en stigning på 1 cm på 10 år og 10 cm på 100 år. Altså ingen stor økning. Og det skulle ikke by på problemer for kyster og øysamfunn noen steder på kloden.

Noen steder på Jorda kan havnivået stige, andre steder kan det synke.

Hvordan er havnivået rundt Norges kyster? De solide isbreene under istida, trykket landområdene ned. Nær Bottenvika var isen på sitt tjukkeste og trykket landet mest ned. Da istiden tok slutt og isen smeltet, begynte landområdene å justere seg inn. Landmassen hevet seg, denne landhevningen skjer fremdeles. Den er størst rundt Bottenvika og avtar utover.

Hva betyr dette for strandlinjene langs kysten? F. eks. er landhevingen ved Oslo større enn stigning i havnivå. Dette betyr at strandlinjen blir liggende lavere. Beregninger viser at i år 2100 vil havnivået være 31 cm lavere enn i dag. Andre steder er det annerledes. F.eks. får Honningsvåg i Finnmark 13 cm høyere strandlinje, i Bergen blir den uendret. Stockholm ligner på Oslo med 32 cm fall, mens Amsterdam får 13 cm stigning.

Konklusjon: I Norge vil ikke endring i havnivå by på noen problem i overskuelig fremtid.

Det kan nevnes: Landhevingen i Norden etter istiden skjer ikke alltid jevnt, men i rykk og napp. Kommer et litt kraftig rykk, kan dette skape mindre jordskjelv.