Tilbake til forsiden

 

 

 

 

EUs "klimanøytralitet" kan

koste millioner av industriarbeidere

levebrødet.

 

 

 

11 millioner jobber truet

(Foto: Creative Commons, Kateryna Babaieva)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
9. mars 2020

 

Coronaviruset er forhåpentlig forbigående, men det kan i farten utløse en dyptgående krise i en allerede skrantende, gjeldstynget verdensøkonomi. I Europa kommer den grønne galskap på toppen. Brussel har lovfestet at EUs medlemsland skal være "klimanøytrale" innen 30 år.

Det har ikke manglet på økonomiske advarsler. Sist i rekken er generalsekretær Luc Triangle i IndustriALL, en global sammenslutning av fagforeninger som representerer 50 millioner industriarbeidere.

- Nesten 11 millioner industriarbeidsplasser er direkte berørt og kan gå dukken om de ikke får et perspektiv for framtiden, sier han til Euractiv. Hele industrisektorer kan gå i kne.

Mens EUs utkast til strategi fokuserer på digitalisering, inneholder det fint lite om tradisjonelle industrisektorer som stålproduksjon, bilindustri og kjemisk industri - bransjer som antas å bli hardest rammet av den grønne politikken.

- Det er lett å si at vi må innfri ambisiøse klimamål innen 2030 og 2050. Men det bør finnes en industristrategi som gir et svar på hvordan vi skal komme dit. Det svaret fins ikke i dag, sier han.

Fagbevegelsen er også bekymret for de nye sosiale og økonomiske skillelinjene som den grønne agendaen kan skape mellom øst og vest i EU. De kan true hele EU-prosjektet. Blokken risikerer å implodere før 2050, ifølge Triangle.

Mens EU-president Ursula von der Leyen erklærer at klimapolitikken er EUs nye vekststrategi, etterlyser fagbevegelsen pengene som trengs. Industrien må investere hundrevis av milliarder kroner årlig for å holde tritt med klimamålene.

Det er gjort noen omrokkeringer i Den europeiske investeringsbanken og på EU-budsjettet, men virkelig friske penger fins knapt nok. Investeringsspørsmålet er særlig akutt for energiintensive industrier som stål og kjemikalier.

Triangle mener det er helt umulig for energiintensive industrigreiner å innfri et mål på 55 prosent reduksjon i karbonutslipp innen 2030.

Teknologier som skal sette dette ut i livet vil ikke være ikke være klar for kommersialisering før etter 2030. Det gjelder f. eks. lavkarbon produksjon av stål, som bare er i pilotfasen.