Tilbake til forsiden

 

 

 

 

Økende avstand

mellom de som styrer

og de som styres.

 

 

 

Klima den nye ulvesaken?


(Creative Commons)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
5. desember 2018

  

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, tror fortsatt på menneskeskapte klimaendringer, men han er en av de første som tar signalene fra Frankrike, i en kommentar med tittelen "Klima kan bli den nye ulvesaken". Synspunktene hans er vel verdt å reflektere over.

Klimapolitikken har et enormt potensial for å polarisere og forsterke anti-elitisme og anti-sentralisering i Norge. Det er forskjell på Bærum og Ballstad, Vinderen og Varanger. Mens det brukes milliarder på klimavennlig jernbane i sør, har nordlendingene fått flysetesavgift på kortbanenettet i gave, skriver Fjellheim.

Alle mulige slags drivstoffavgifter, bilavgifter, kollektivsubsidiering, flyavgifter, har en tendens til å bli utformet av folk med livene godt plantet i en urban hverdag. Premissleverandørene kjører ikke dieselbil til jobben, de reiser med tog eller T-bane til kontoret.

Avstanden er stor mellom de som snakker mest og høyest om klimasaken, og mange av de som blir berørt. Det som kan gjøre dette eksplosivt, er at løsningene i stor grad drives fram av urbane, idealistiske miljøer med stor avstand til erfaringer og hverdagsliv i distriktene. Sjekk hvor MDG, Rødt og SV har høyest oppslutning.

Kanskje ser vi også en tendens til å marginalisere problemstillingene som uopplyst klimafornektelse? Da er det grunn til å frykte at klimapolitikken blir den nye ulvesaken, i stor skala og med mye større konsekvenser, mener Fjellheim.

For min del er det ikke vanskelig å skrive under på alt dette. Det er faktisk den beste analysen jeg har lest på norsk om spørsmålet. Den politiske sprengkraften er enorm, og den går langt ut over selve klimaspørsmålet, slik de politiske kravene fra De gule vestene viser.

Det reføydaliserte sjiktet av globalismens arrogante, maktsyke og nærsynte profitører bor i hovedsak i byene. De kontrollerer statskassen, som de ubeskjedent forsyner seg av. De dikterer politikken ut fra egen bobleforståelse av verden og samfunnet. Og de forakter, avskyr og marginaliserer nådeløst de som måtte være uenige med dem.

De er vår tids versjon av hoffet rundt Ludvik den 16. De er omtrent like nyttige, og de begriper like lite av det samfunnet de lever i. De er overklasseproduktet av nettopp de økende økonomiske og sosiale forskjellene som de ved enhver anledning passer på å være oppbrakt over. Og de trenger sitt fattige proletariat som kan utbyttes for en billig penge, både i byene og på landsbygda.

Dette er klassekamp i vår tid. Og den offisielle venstresida holder like god greie på styrbord og babord som en middels norsk fregattnavigatør.