Tilbake til forsiden

 

 

 

 

De politisk korrekte

mediene kveles i sin egen trange

meningskorridor.

 

 

 

Leserne forsvinner

(Creative Commons)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
26. april 2019

Norsk Mediebarometer 2018 fra Statistisk Sentralbyrå foreligger. Kort oppsummert: De "politisk korrekte" mediene fortsetter å tape, nå på alle fronter. Inntrykket er at jo mer statsstøtte de får, desto mer uinteressante og irrelevante blir de for publikum.

De kveles i sin egen trange, politisk korrekte meningskorridor.

Av Lene Ødegård Olsens sammenfatning framgår at bare 30 prosent av befolkningen leste en papiravis en vanlig dag i fjor, mot 32 prosent året før. Det er et fall i andelen på 7 prosentpoeng på bare ett år. For 20 år siden leste 81 prosent av befolkningen en papiravis daglig.

Det fødes ikke nye papiravislesere. Tvert om. De dør ut i den andre enden av aldersskalaen. Bare eldre mennesker leser papiraviser, muligens unntatt hos frisøren. Den videre utvikling er rimelig forutsigbar.

Det nye er at nå flytter også leserne av papiravisenes nettaviser på seg.

Lesing av nettsider som VG.no og Aftenposten.no har ifølge SSB sunket den siste tiden. Andre nettaviser øker. 36 prosent leste andre nettaviser i 2018, mot 32 prosent i 2017. Andelen som leste papiraviser eller deres nettaviser var på 64 prosent, mot 68 prosent året før.

Stadig færre ser på PK-tv også. Oppslutningen om linjær-tv begynte å synke i 2012, til rett under 80 prosent. I fjor var det bare 55 prosent av befolkningen som så på en vanlig tv-kanal en vanlig dag, 60 prosent om vi inkluderer direktesendt nett-tv.

33 prosent av ungdommen i alderen 20-24 år så på PK-tv, 10 prosent ned på bare ett år. Mot 86 prosent av pensjonistene i alderen 67-79 år.

Det synkende flaggskip NRK når omlag en tredel av det gjenværende seermarkedet. Det skulle bety at ca. 1 av 5 nordmenn ser på en NRK-kanal daglig. De fleste av dem er pensjonister.

I denne situasjonen vedtar regjeringen at også de øvrige 4 skal tvinges til å betale en overdimensjonert regning på 6-7 milliarder kroner for det politiske og journalistiske konkursboet NRK.

Det kalles demokrati av de som har definisjonsmakt.