Tilbake til forsiden

 

 

 

Schibsted med Aftenposten i spissen er landets største mottaker av statlig pressestøtte

 

 

Mediestøtten tar helt av

Gjennom momsfritaket er Schibsted med Aftenposten i spissen i praksis landets største mottaker

av statlig pressestøtte. (Foto: Stig Rune Pedersen, Creative Commons)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
13. april 2020

 

De uheldige sidene ved den norske statens korporative trekk er blitt svært tydelige i symbiosen mellom politikere og medier. Politikerne bruker skattepenger til å kjøpe seg lojalitet. Mediene forhindrer fri og åpen debatt om sentrale samfunnsspørsmål som klima, innvandring og islam.

Da den direkte pressestøtten ble innført i 1969 begynte den med beskjedne 3,7 millioner kroner. Beløpet steg raskt, og produksjonsstøtten aleine passerte i fjor 316 millioner kroner. Med Trine Skei Grande som kulturminister tok bevilgningene fullstendig av for året 2020.

Produksjonsstøtten økte med 40 millioner kroner, eller 12-13 prosent. I tillegg fins en hel bukett av andre støtteordninger. Fra Medietilsynets oversikt:

TV-2 er kommet på statsbudsjettet med 135 mill. kroner årlig. Innovasjonsstøtte 20 millioner (doblet fra 2019). Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier 20,4 mill. kroner. Tilskudd til samiske aviser 34,6 mill. kroner. Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 2,2 mill. kroner. Medieforskning og etterutdanning 12,1 mill. kroner.

Til NRK et gigantbeløp på 6,4 mrd. kroner. Sammenlagt snaut 7 mrd. kroner.

Årets støtteutbetalinger er framskyndet som følge av koronakrisa. På grunn av tapte annonseinntekter har presseorganisasjonene fremmet krav om ekstra støttetiltak fra staten på samlet 1 mrd. kroner.

Da den nye kulturministeren Abid Raja prøvde å holde litt igjen, fikk han gjennomgå. Opposisjonen i stortinget var fyr og flamme, og krevde romslige "tiltak". Det gikk som det måtte gå. Raja meldte pass, og er på vei med ny pakke.

Postens nedskjæringer har videre ført til at staten totalt skal betale 450 mill. kroner i distribusjonsstøtte til papiravisene over to år.

Om vi ser bort fra NRK, ligger de store pengene for de øvrige mediene likevel i momsfritaket. Samlet verdi av medienes momsfritak ble av Medietilsynet vurdert til 2,2 milliarder kroner for året 2018. Momsfritak fungerer slik at det gir mest til de største bedriftene.

Ifølge momsutvalget, som la fram sin innstilling i fjor, og som foreslo å oppheve fritaket, indikerer tallene at omlag 40 pst. av denne støtten går til de fire største avisene, og om lag 55 pst. går til de ti største avisene.

De 4 største avisene i Norge var ifølge Medietilsynet i 2019 (i rekkefølge) Aftenposten, VG, Adresseavisen og Bergens Tidende. Verdien av momsfritaket for disse 4 avisene aleine skulle dermed bli ca. 880 millioner kroner årlig, eller over det dobbelte av den direkte pressestøtten.

Da det er totaliteten som gjelder, er Schibsted blant pressestøttens varmeste forsvarere.