Tilbake til forsiden

 

 

 

 

Nei, "Science", verden
vender ikke ryggen til kull. En sivilisert
verden trenger billig, stabil kraft.

 

 

 

Også Japan går for kull


Dette er Japans gigantiske kullkraftverk ved Isogo, basert på moderne HELE-teknologi. Du ser noe voldsomt med luftforurensinger her, riktig? I så fall er dine sanser løyet huden full av vår tids profesjonelle og høyt betalte, skattefinansierte rottefangere.

 

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
21. mai 2018

Enda et tegn i tiden: Japan gjør kuvending. Tidligere ville myndighetene i tråd med klimateologenes grønne propaganda bygge ned landets kullkraftverk til å utgjøre bare 10 prosents andel av landets kraftforsyning. Nå skal den tvert om økes til 26 prosent innen 2030.

Science, som fortsatt later til å tro at "verden" snur ryggen til kull, skriver at dette er den sterkeste satsing på kull noensinne i noen industrinasjons historie, om en da ser bort fra Kina og India. Kina er klodens største produsent og forbruker av kull, og har størst andel av kulldrevne kraftverk.

Nei, Science, verden vender ikke ryggen til kull. I USA er Donald Trump i ferd med å avslutte Obamas krig mot King Coal og stoppe fallet i kullutvinningen. Energidepartementet venter en svak vekst allerede i 2019.

Tross påstander om det motsatte, fortsetter Kina å satse på kull, både innenlands og utenlands. Ifølge Global Carbon Project økte Kinas innenlandske kullforbruk i 2017 med 3 prosent. India har planer om nesten 360 nye kullkraftverk. Det vil i så fall mer enn doble landets kullkraftkapasitet. Også Thailand vil bygge ut mer kullkraft.

Japan for sin del har satt i drift åtte nye kullkraftverk på to år, og har 36 nye på tegnebrettet fram til 2030. Landets befolkning synker, og det er tvilsomt om det blir noe av alle planene, men endringen i energipolitikken er ikke til å misforstå.

En viktig grunn for kuvendingen er at Japan opprinnelig hadde store planer om å bygge ut sin atomkraft, og øke dens andel av kraftforsyningen fra 29 prosent i 2010 til 50 prosent i 2030.

Fukushima-katastrofen i 2011 satte en stopper for det. Alle 54 reaktorer ble stengt ned, og bare 7 er hittil kommet i gang igjen. Atomkraft er blitt upopulært i Japan. I stedet er kull og gass blitt løsningen. Og kull er billigst. Gass må importeres pr. skip i flytende form (LNG), da landet ikke har rørledningsforbindelser til eksportland. Det gjør den ekstra dyr.

Japanerne skjønner at stabil kraft må erstattes av stabil kraft. Den nye energiplanen tar sikte på at kull, olje og gass skal dekke 56 prosent av landets kraftbehov, mens "fornybart" er tiltenkt en mer beskjeden andel på 22-24 prosent.

Det betyr også at Japan i praksis skroter alle løfter om store reduksjoner i "karbonutslippene". Subsidiekutt og andre endringer i energipolitikken førte til at investeringene i soleenergi sank med 32 prosent i 2017.

Forurensingen fra moderne kullkraftverk er nesten null. "Avgassene" består stort sett av vanndamp og CO2. De grønne steinaldermenneskene som vil ødelegge industrisivilisasjonen har derfor vært nødt til å omdefinere grunnleggende vitenskap og lansere bløffen om at plantenæringen CO2 er en trussel mot menneskeheten.

Dette er vår tids frekkeste politiske svindel. Edderkoppen i nettet er klimateologene i Brussel og deres 25 000 overbetalte byråkrater. De er fortsatt fast bestemt på å ødelegge et helt kontinent. Redskapene er masseinnvandring og et fullstendig irrasjonelt frontalangrep på vår energiforsyning.

De lokale, også norske, medløpernes ettergivenhet er skremmende.

 

Følg oljekrisa på Facebook