Tilbake til forsiden

 

 

 

Internasjonal avtale
inngått med OECD reduserer norske
myndigheter til husmenn.

 

 

Har krav på norske oljelagre

 


Under krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet ble oljetankere i Persiabukta krigsmål.

 

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
9. mai 2018

Oljeprisen har økt jevnt siden bunnivået på snaut 30 dollar fatet i januar 2016, som følge av et gradvis strammere marked. Den pendler for tida rundt 75 dollar fatet. Prisen gjorde et nytt hopp da USAs president Trump tirsdag sa opp atomavtalen med Iran og gikk inn for nye sanksjoner mot landet.

Fundamentale markedsforhold tilsier videre prisøkning. Trump-effekten er rein psykologi. En eventuell reell innvirkning på den globale oljeforsyningen av hans Iran-politikk ligger lenger fram i tid. Trolig håper Trump på at en tøff linje vil gi like gode resultater som overfor Nord-Korea.

Det kan også gå fryktelig galt. Det kan raskt eskalere til en krig som påvirker oljevirk-somheten. Saudi-Arabia og Israel er de to land som helhjertet støtter Trumps beslutning. Israel har angivelig allerede utført nye bombinger av iranske militærleire i Syria. Og Iran-vennlige Hizbollah vant valget i Libanon.

Hormuz-stredet er fortsatt verdens største oljeflaskehals. USAs energidepartement anslår at 17 millioner fat eller 35 prosent av verdens olje som fraktes sjøveien passerer stredet daglig. På hver sin side ligger erkefiendene Iran og Saudi-Arabia.

Skulle trafikken gjennom Hormuz bli redusert eller stengt som følge av krig, vil store deler av verden raskt kunne oppleve tilstander som vil minne om oljekrisa i 1973. Årsaken den gangen var at OPEC hevet oljeprisen og skar ned produksjonen som følge av Oktoberkrigen. USA og Nederland ble utsatt for direkte oljeboikott.

For Norges vedkommende er den viktige forskjellen at vi siden den gangen er blitt en av verdens store nettoeksportører av olje. Vi er i en helt annen situasjon enn f. eks. et EU som er nesten uten egen oljeforsyning. Et desperat EU kan være en farlig nabo.

Til dette kommer at Norge som medlem av OECD ikke fullt ut rår over våre egne beredskapslagre av olje. Norske myndigheter har ved lov pålagt produsenter og importører av petroleumsprodukter å holde beredskapslager tilsvarende 20 dagers forbruk i Norge.

Av forskriftene kunngjort 5. september 2006 framgår av paragraf 11, sitat:

"I situasjonar der Det internasjonale energibyrået (IEA) ber Noreg om å medverke til ein IEA-koordinert krisehandteringsplan kan Olje- og energidepartementet i samråd med Utanriksdepartementet gi pålegg om at beredskapslager etter denne forskrifta blir tekne i bruk i den utstrekning og omfang som er påkravd med omsyn til den aktuelle situasjonen."

"I den utstrekning og omfang som er påkravd med omsyn til den aktuelle situasjonen." Her er det ikke mye snakk om begrensinger. Det er liten grunn til å tro at eventuelle "forhandlinger" vil bli særlig symmetriske om oljemangelen banker på døra for alvor. Og OECD Europa vil i praksis si EU.

Enda en "internasjonal forpliktelse" som reduserer Norge til provins.

 

 

Følg oljekrisa på Facebook