Tilbake til forsiden

 

 

 

 

Britene kunne ha
fått tre ganger så mye gasskraft
til samme pris.

 

To tredeler er subsidier

Rampion Offshore Wind Farm utenfor Englands sørkyst kommer til å få to tredeler av sine inntekter fra statlige subsidier, og bare en tredel fra salg av strøm, ifølge Global Warming Policy Forum.

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
5. juni 2018

I mediene blir vindkraft stadig billigere. Det er lønnsomt, det er "samfunnsøkonomisk" lønnsomt, osv. Hva er realiteten? Et nytt britisk offshore vindkraftverk vil få to tredeler av sine inntekter de neste 20 år fra subsidier, og en tredel fra salg av strøm. Lite lønnsomt for skattebetalerne.

Hypermoderne Rampion Offshore Wind Farm på 400 megawatt fordelt på 116 turbiner er nesten ferdig, og har åpnet sitt hovedkvarter i Newhaven på Englands sørkyst. Ifølge The Global Warming Policy Forum kommer vindkraftverket til å motta årlige subsidier tilsvarende nesten 1,4 mrd. norske kroner etter dagens kurs.

Over en forventet levealder på ca. 20 år, blir summen 2,5 mrd. britiske pund, tilsvarende 27 mrd. norske kroner. Det skrytes av at strømmen som skal leveres vil dekke forbruket til 350 000 britiske hjem. Mulig det, men etter dagens priser er markedsverdien likevel bare ca. 650 millioner kroner årlig.

Britisk kraft er svært dyr i forhold til norsk. Likevel dekker den bare en tredel av Rampions inntekter. Resten kommer fra skattebetalerne via statsbudsjettet. Subsidiene er generøse nok til at det blir god butikk for operatørene. Den tyske kraftgiganten E.ON er majoritetseier. Andre storeiere er "The Green Investment Bank" og den amerikanske gasskjempen Enbridge. Bidragsentreprenører i stor stil.

GWPF har regnet på alternativer, og kommer til at britene for samme pris kunne fått nesten tre ganger så mye strøm fra nye gasskraftverk. Det ville i tillegg være pålitelig kraft som leveres når den trengs, og ikke når vinden blåser.

Offisielt har britiske myndigheter frosset nye subsidier av fornybar kraft. Det er åpenbart romslige overgangsordninger, og det budsjetteres med en økning fra dagens 95 milliarder kroner årlig på statsbudsjettet til 125 mrd. kroner årlig i 2022-2023. Gammel moro skal betales i lang tid framover.

Det er vanskelig å kalle det annet en korrupsjon.

 

Følg oljekrisa på Facebook