Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Bensin og diesel

skal iblandes 40 prosent

dyrt og dårlig biodrivstoff

 

 

 

Snart 30 kroner literen?

(Creative commons)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
21. november 2019

Biodrivstoff er langt dyrere å produsere enn bensin og diesel. Med like avgifter vil det være sjanseløst i konkurransen ved pumpa. Ved tvangsinnblanding vil det trekke opp prisen på vanlig bensin og diesel. Jo høyere innblanding, desto høyere pumpepris.

Regjeringen har besluttet å fjerne avgiftsfritaket for biodrivstoff. Konsekvensene for selskapet Ruters vedkommende får du i en heller rotete framstilling i Dagsavisen her.

Kort fortalt: Samlet har bare Ruter kunnet cashe inn 92 mill. kroner i året på avgiftsfritaket. Nå er det slutt. Aps miljøpolitiske talsmann i Oslo bystyre, Andreas Halse, har rett i at Ruter ville tjene på å gå tilbake til diesel. Helt enkelt fordi det er billigere og mer energieffektivt. Tipper Ruter velger dyrere billetter i stedet.

Avgiftsfritaket går usikre tider i møte også i EU.

Forestillingen om at biodrivstoff er klimavennlig og vil bidra til å redde kloden synes å være på retur. Ifølge Sveriges Radio vil EU-kommisjonen at medlemslandene fra 2021 av skattlegger biodrivstoff som lages av mat. Og det er det aller meste. Andelen såkalt «avansert» biodrivstoff basert på avfall og rester er svært liten, og det er dessuten enda dyrere å produsere.

Svenske politikere fikk i sin tid for seg at det var en god idé å innføre sprit i form av 85 prosent etanol (E85) som nytt bildrivstoff. Alle bensinstasjoner ble pålagt å føre E85. Stasjoner i distriktene måtte legge ned, fordi de ikke maktet investeringen.

Tiltaket har aldri slått igjennom. Tross avgiftsfritaket blir etanol likevel dyrere, da sprit har lavt energiinnhold. Kjørelengden reduseres med 20-50 prosent pr. liter. Det kan i tillegg skade bilen.

Full avgift på etanol vil ifølge Bytbil øke literprisen på E85 i Sverige med 8 kroner. Det vil si til over 20 kroner literen basert på dagens avgiftsfrie pris. Målt i effektiv kjørelengde vil det tilsvare ca. 30 kroner literen for en moderne dieselbil i mellomklassen.

Dette betyr i så fall kroken på døra både for etanol og annet biodrivstoff. Hovedstrategien er uansett økende tvangsinnblanding i ordinært drivstoff, slik at regningen kan sendes til bilister flest. Norsk bensin er i dag normalt innblandet 5 prosent etanol, og diesel 7 prosent biodiesel.

Solberg-regimets uttalte mål er 40 prosent innblanding innen 2030, og mest mulig skal bestå av den «avanserte» sorten. Hvis dette gjennomføres, vil det garantere en kraftig økning i drivstoffprisene i åra som kommer, helt uavhengig av utviklingen i oljeprisen. Skulle også den begynne å øke, kan 30 kroner literen fort bli bare fornavnet.

I Iran ble det opprør da bensinprisen økte til en krone literen. Hvor mye tåler vi?