Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Solcellepaneler er

stinne av farlige miljøgifter,

bl.a. bly og kadmium.

 

 

 

En tikkende miljøbombe

 

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
28. februar 2020

Så du tror solpaneler er bærekraftig og miljøvennlig energi? Hvordan kan det da ha seg at de genererer slike enorme mengder giftig avfall?

Dessverre. Det er ikke en sleip influencer for fossilindustrien eller brødrene Koch som stiller spørsmålet. Det er Michael Shellenberger, i sin tid Time Magazines miljøhelt, og vinner av Green Book Award i USA. Sol- og vindentusiasten som begynte å tenke, og gjorde kuvending.

I en artikkel i Forbes skrev han allerede i 2018 at avfallsproblemet med solpaneler er her. Men bransjen er fortsatt ung. Problemet øker og vil eksplodere med full kraft i løpet av to-tre tiår, fordi det etter hvert blir snakk om et enormt avfallsberg som ikke er lett å gjenvinne.

Panelene er stinne av giftige stoffer, bl.a. bly og kadmium. Disse kan vaskes ut av ødelagte paneler, og havner dermed i miljøet. Paneler utsettes for ødeleggelser og ekstra slitasje fra varme, vær og vind, og når i likhet med vindturbinene ofte ikke full levealder.

I 2017 ble f. eks. 16 000 paneler smadret av orkanen Irma på Virgin Islands.

Shellenberger hevder at solceller genererer 300 ganger mer giftig avfall enn atomkraft for å levere samme mengde strøm.

Paradoksene står i kø. Bruken av nitrogen trifluorid (NF3) i solceller er tidoblet i løpet av de siste 25 år. Ifølge FNs klimapanel er dette en klimagass som er 17 000 ganger sterkere enn CO2.

Sol- og vindkrafttilhengere pleier å være bekymret nettopp for klimagasser.

Bare i USA er det allerede installert flere hundre millioner solpaneler som etter hvert må kasseres. Årlig installasjonsnivå i USA er nå 35 millioner nye paneler. Om en 20 års tid må de demonteres og tas hånd om, og nye må installeres om kraftproduksjonen skal opprettholdes.

I Europa jubles det over at det ble installert 16,7 gigawatt ny solkraft i 2019, dobbelt så mye som året før, og fortsatt vekst er ventet i år. Dette betyr også en dobling av avfallsproblemet som etter hvert må håndteres - og betales for. Gjenvinningen er pr. i dag ikke lønnsom.

Er vi i ferd med å ødelegge verden med den teknologien som skulle redde den?