Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

På Hywind er Equinor

garantert fire ganger britisk

markedspris på strøm.

 

 

 

Enorme havvindsubsidier

Hywind Skottland (Foto: Equinor, Øyvind Gravås)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
6. februar 2020

Equinors havvindsatsing i Storbritannia går så det suser, skriver Dagens Næringsliv. Det gjør den, hva fortjeneste angår. Men hvem betaler moroa og milliardene på bunnlinja? Og har vi egentlig journalistikk i Norge?

Det nevnes riktignok langt nede i artikkelen at subsidier litt vagt utgjør "en betydelig andel" av inntektene, men avisas konklusjon er at vindkraft til havs er "god butikk". La meg hjelpe landets fallerte næringslivsavis litt med detaljene.

Et av Equinors prosjekter er Dudgeon, med oppstart 2017. Den britiske avisa Times skrev i 2014 at daværende Statoil ville motta tilsvarende ca. 16 milliarder norske kroner i statlige britiske subsidier i løpet av 15 år. Det tilsvarer et årlig påslag i strømprisen på 15 kroner for hvert eneste hjem i UK.

Statoil fikk statlig garanti for en strømpris som var omtrent tre ganger markedspris. Prosjektet var det første i UK under et da nytt offentlig program for "grønne subsidierte kontrakter" (sic.)

Hywind utenfor Skottland, også med oppstart i 2017, leverer ifølge Bloomberg strøm til ca. fire ganger britisk markedspris. Equinor får to tredeler av denne vanvittige prisen dekket av statlige "fornybarsertifikater", pluss ordinær markedspris på strøm i tillegg!

Det hevdes at ny havvindkraft er blitt så billig at den er konkurransedyktig. Equinor har som kjent satt i gang et norsk Hywind-prosjekt på Tampen. Der har de fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte via Enova, pluss penger fra et industrifond.

Equinors egen "målsetting" er at subsidiene ikke skal overstige 50 prosent av kostnadene.

Med slike fete sugerør i statskassen, vil de fleste bli overbegeistret for det grønne skiftet. Direkte subsidier av dyr og dårlig kraft er imidlertid bare en side av saken. Enda verre er avgiftene på den billige og effektive kraften. EUs CO2 kvotepriser ligger for tida på ca. 230 kroner pr. tonn.

Ett tonn kull "slipper ut" ca. 3 tonn CO2 (en del karbon binder seg til to deler oksygen i lufta). Dagens kvotepris må dermed bety et prispåslag på ca. 700 kroner pr. tonn kull. Dagens markedspris på kull ligger på ca. 400 kroner pr. tonn.

Avgiften er nesten dobbelt så høy som kullprisen. Denne vanvittige politikken fordyrer all energi i Europa, og truer både folks hverdag og næringslivets konkurranseevne. Det gjør oss alle fattigere, og det er grenser for hvor lenge det kan skjules i statsbudsjetter og voksende gjeldsberg.

Alle avgifter inkludert, betaler britiske husholdninger omtrent dobbelt så mye for strømmen som vi gjør i Norge. Den priskarusellen vil fortsette. I land som Danmark og Tyskland er total strømpris til forbruker tre ganger så høy som i Norge.