Tilbake til forsiden

 

 

 

 

Tesla Motors
taper 60 000 kroner
- i minuttet.

 

 

Bidrags-entreprenøren

 


En slags sekulær bønnestund på Tempelhøyden.

 

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
12. juni 2018

 

Tesla-sjef Elon Musk gir begrepet bidragsentreprenør et ansikt. Lawrence Solomon anslår at Musk allerede i 2015 ved hjelp av politikerne hadde lenset USAs skattebetalere for 40 milliarder norske kroner i direkte tilskudd, billige lån, og ymse former for fritak, utsettelser og rabatt på skatter.

Tar man med også den politiske velviljen i Canada og Europa, kan dette beløpet trolig dobles, mener Solomon. Han hevder at de største vekstrakettene de siste 20 år i bunn og grunn er «fake industries» - de lever og blomstrer ikke først og fremst på grunn av kundene, men fordi de har regjeringer som viktigste bidragsytere. Klimadogmet er gjerne felleskomponenten. Og Musk er en mester i gamet.

I Norge selges hver eneste Tesla med hundretusener av kroner i avgiftslette. Det er omvendt Robin Hood-politikk. Partiet Høyre fant i fjor ut at den gjennomsnittlige Tesla-eier har en årsinntekt på 1,3 millioner kroner. Uten avgiftslettelsene ville bilene knapt nok hatt et marked her til lands.

Musk lever av særbehandlingen. Da Danmark kuttet elbilsubsidene, falt Tesla-salget fra over 2 700 biler i 2015 til 176 biler i 2016. I Hongkong var det enda mer dramatisk. Salget falt i fjor fra 3 000 biler i mars til null i april og fem i mai, på grunn av bortfallet av «insentiver». Musk truet i februar i år naturlig nok med å «redusere selskapets operasjoner» i enklaven om de ikke ble gjeninnført.

Spekulanter som vedder på at Musk greier å drive bidragskarusellen videre, holder liv i aksjen på børsen. På det verste i fjor sommer hadde Tesla Motors en verdi som tilsvarte over 6 millioner norske kroner pr. solgt bil. BMW opererer med 230 000 kroner, General Motors med 40 000 kroner pr. bil. Siden da har Tesla-aksjen falt ganske kraftig, men misforholdet mellom bilsalget og selskapets børsverdi er fortsatt eventyrlig.

Solomon anser at verken Tesla eller andre elbiler har noe å gjøre i et konkurranseutsatt, fritt marked. Og skadevirkningene i samfunnet kan bli store. Britiske «Statnett» - National Grid – anslår at nettet må heve toppkapasiteten på effektuttak med 50 prosent hvis den britiske regjeringens ambisiøse elbilplaner skal settes ut i livet. Det vil - eksempelvis - kreve 10 nye atomreaktorer.

Bloomberg skrev i april at Teslas totale utestående gjeld er på nesten 90 milliarder kroner. Selskapet har aldri gått med overskudd. Tapsrekord ble satt 1. kvartal i år med nesten 7 milliarder kroner, av en omsetning på snaut 30 milliarder. Selskapet svir for tida av 60 000 kroner i minuttet, og kan være tomt for cash allerede i løpet av året.

De velkjente problemene med Model 3, volummodellen som skal redde selskapet, fortsetter. Fabrikken produserer fortsatt bare 2000 biler i uka, mens målet er 5000. Det reises også spørsmål ved bilens kvalitet: - Byggekvaliteten på Model 3 er den dårligste jeg har sett på noen ny bil de siste 10 åra, skrev f. eks. redaktør for Green Car Reports, John Voelcker i mars.

Den amerikanske biltesteren Edmunds fikk et eksemplar med bl.a. sjuskete sammenføyninger av karosseriet og brukket ramme i førersetet. De hadde løpende problemer med berøringsskjermen, som styrer omtrent alt på denne bilen. Deres konklusjon var at Teslas forsøk på å skalere opp til masseproduksjon har gått ut over byggekvaliteten.

Tida renner ut. Rekkeviddeangsten bør ha tatt Musk for lenge siden.

 

Følg oljekrisa på Facebook