Atomkraft er ikke alternativet

En kortvarig krangel mellom Russland og Ukraina om gassprisen er nok til å sende sjokkbølger gjennom store deler av Europa, som er totalt avhengig av russiske gasseleveranser.

Av Jan Herdal

Energi gjelder ikke bare belysning og oppvarming. Energi er i breiere forstand også en forutsetning for matforsyningen, og sjøl om uenigheten mellom Russland og Ukraina for lengst er løst, vil episoden trolig gi nytt liv til debatten om alternativer.

Nabokrangler og nettflyt kan som regel løses – noe helt annet er det den dagen trykket i ledningene begynner å falle som følge av gassmangel. Dit er det neppe langt. Det nytter ikke lenger å stikke hodet i sanden og late som om framtida ikke kommer.

Uten alternativ
Om ikke annet, har episoden avslørt at Europa i øyeblikket står så godt som totalt uten alternativ til de energimengdene det her er snakk om. Mer gass fra Turkmenistan og Algerie er blant de tomme frasene politikerne har vært nødt til å ty til. Gazprom har allerede kjøpt opp store mengder av Turkmenistans gass, og kontrollerer dessuten rørledningsnettet. Eventuelle økte leveranser fra Algerie er i beste fall en langsiktig sak.

Norge, Vest-Europas største gasseksportør, pumper for fullt. En eventuell ytterligere økning fra norsk sokkel blir et spørsmål om både ressursgrunnlag og utbygging av infrastruktur, og økningen vil uansett være marginal for Europas energiforsyning..

Kan kullutvinningen i Europa økes? Trolig ikke mye, i hvert fall ikke på kortere sikt. Og da kommer i så fall økt forurensing og drivhuseffekt med på kjøpet.

Atomkraft?
Atomlobbyen har vært på offensiven ei tid. Tsjernobyl, verdenshistoriens største katastrofe knyttet til energiproduksjon, synes å ha gått i glemmeboka. Flere land verden over er i gang med utbygging av ny atomkraft, og dette vurderes også i Vest-Europa og USA. Finland har allerede kommet langt i utbyggingen av et nytt atomkraftverk.

Med atomkraft følger faren for økt radioaktiv forurensing, herunder katastrofale ulykker, spredning av atomvåpen, og behov for trygg oppbevaring av høyradioaktivt avfall i tusener av år.

Atomkraft ble i sin tid lansert som en nærmest uendelig kilde til så godt som gratis kraft. Allerede med de krav som i dag stilles til sikkerhet blir dette svært dyr energi, og skulle atomkraftverkene tvinges til å betale totalprisen for håndteringen av avfallet, ville den bli så dyr at ingen ville ha råd til å kjøpe den.

Atomkraft står i dag for ca. 16 prosent av verdens elproduksjon. Dagens reaktorer er basert på uran, og det er anslått at de kjente, drivverdige uranforekomstene vil vare ca. 50 år med dagens kraftproduksjon. Slike statiske beregninger blir aldri helt riktige, men for å gjøre regnestykket relativt enkelt: Skal atomkraftproduksjonen dobles, varer uranet i 25, skal den firedobles, vil det vare i bare ca. 12, osv.

Poenget er at uran blir en knapphetsressurs, som det blir stadig vanskeligere og dyrere å finne og å utvinne.

Breeder-teknologien, som innebærer at uranstavene kan opparbeides på nytt, er pr. i dag så godt om oppgitt, både på grunn av tekniske problemer, og på grunn av at ett av verdens farligste stoffer som dessuten kan brukes i atomvåpen, plutonium, er ett av restproduktene.

Skulle man likevel kjenne seg tvunget til å satse på breeder-reaktorer, vil det kreve oppbygging av et enormt sikkerhetsapparat for håndtering av det livsfarlige avfallet. Selv det minste utslipp av plutonium er nok til å forurense store landområder for lange tider.

Ei utbygging av atomkraft i et tempo som skal kunne dekke opp uttappingen av fossil energi er utenkelig, ikke minst på grunn av sikkerhetsproblemene. I løpet av få år vil det trolig kreve at det nærmest settes et nytt atomkraftverk i drift daglig.

Fusjonsenergien representerer i dag samme våte drøm om evig, billig energi i uendelige mengder som konvensjonell atomkraft gjorde for 50 år siden og som aldri har blitt innfridd. Fusjonsenergien ligger, om den noensinne blir realisert, i beste fall 50 år fram i tid som reelt alternativ. Heller ikke den er problemfri, bl. a. produserer den store mengder lavradioaktivt avfall, som må oppbevares forsvarlig.

Det er bare å innse at dagens gigantiske forbruk av fossil energi helt enkelt ikke lar seg erstatte fullt ut. Det totale energiforbruket må ned. Jo fortere vi innser dette, og begynner å innrette oss etter det, desto bedre.

© Tekst: Jan Herdal