|
Slutt på veksten
Anslått utvikling i globalt folketall siden år null.
Anslått utvikling i globalt BNP
pr. innbygger år 1500-2000.
Av Jan Herdal
Publisert 9. desember 2011 Seinest oppdatert: 11. desember 2011
De siste 100-150
år har vært en vedvarende unntakstilstand
i menneskets historie.
Takket være økende forbruk av såkalt fossil energi i form av kull, olje
og naturgass har folketallet gått rett til værs (øverst).
Veksten i verdens brutto nasjonalprodukt (BNP, det tradisjonelle mål
på samlet verdiskapning i et samfunn) har vært enda mer hysterisk. Den har vært
eksponensiell pr. innbygger i en periode hvor antall mennesker
har økt fra 1 milliard til 7 milliarder individer.
Fra år null til år 1200 var verdens folketall praktisk talt stabilt,
deretter økte det fra snaut en halv til 1 milliard i løpet av 600 år.
BNP pr. innbygger var nærmest flatt fra år 1500 til år 1800, og
begynte å skyte fart først i slutten av det hundreåret. Det er
anslagsvis tredoblet i løpet av de siste 50 år.
Såkalt fossil energi er svært konsentrert
bioenergi i fast, flytende og gassform der naturen har gjort en
stor del av det petrokjemiske arbeidet
i løpet av millioner av år.
Bioenergi fra levende biomasse er ikke bare mindre konsentrert, den er
ofte også mer miljøbelastende, i og med at det f. eks. kreves
omfattende industriprosesser for å omdanne fast masse til flytende
energi. Minst like viktig er det at den går ut over landarealer og
matproduksjon.
Den gir langt mindre netto energiavkastning (ENROI), i noen tilfeller
nær null eller enda til mindre enn hva som forbrukes av energi i
fram-stillingsprosessen. I slike tilfeller handler det bare om
veksling av energibærer.
Denne aktiviteten utføres stort sett ved hjelp av statlige
støtteordninger.
Verken volummessig eller når det gjelder netto energiavkastning kan såkalt alternativ energi konkurrere med eller erstatte de
kolossale mengdene konsentrert, fossilert bioenergi som dagens 7 milliarder
mennesker er totalt avhengig av.
Dagens klimadebatt er vår tids utgave
av middelalderens skolastiske religionsøvelser, der ett av de mer
brennede spørsmål var hvor mange engler som kunne danse på et
knappenålshode.
Biomasse som vokser binder en økende mengde CO2 fra lufta. Biomasse
som brennes, frigjør CO2 til lufta. Vanskeligere er det ikke.
Dagens atmosfæriske CO2-innhold er på
et absolutt lavmål sett i et
geologisk tidsperspektiv. Det samme gjelder global middeltemperatur.
På litt lengre sikt er Jorda på veg mot ei ny istid.
Et av de mer bisarre innslag i klima-"debatten" går ut på at det er
dumt å brenne biomasse i sør (regnskog) mens det er flott på brenne
biomasse i nord, der vi er så heldige å befinne oss.
En verden som i hovedsak drives av alternativ energi vil måtte være en
helt annen enn dagens. Siden det vil være en energifattig verden, vil
det også være en materielt sett fattig verden i forhold til i dag.
Uttaket av fossilert bioenergi flater nå ut, og den blir stadig
dyrere og vanskeligere å utvinne. Også det betyr synkende ENROI.
Med dette er
den mest spektakulære unntaksperioden i menneskets historie over.
Reell materiell vekst er ikke lenger mulig.
De seinere år har vi sett tiltakende desperate forsøk på å sope
virkeligheten under teppet. I og med at dagens verden styres av
økonomer, har disse forsøkene konsentrert seg om finansielle
manipulasjoner.
De mange krisepakkene har aldri representert reelle løsninger, og nå
er de også i ferd med å miste sin psykologiske og utsettende virkning.
Ingen tror på dem lenger, og med dette forsvinner også siste rest av
tiltro til den kapitalistiske verdens lederskap.
En ting er dette nomenklaturet enig om. Veksten skal fortsette, om to
år, fem år eller kanskje "først" om ti år. Hvorfor er det så
livsviktig å holde fast på denne illusjonen?
Fordi systemet kollapser uten fortsatt økonomisk vekst. Ved hjelp av
"fractional banking" låner verdens banker ut 10 til 20 ganger så mye
penger som de har. Disse pengene kan bare hentes inn igjen ved hjelp
av framtidig vekst. Uten vekst bryter finanssystemet sammen.
Det er hva som er i ferd med å skje nå. Og sannheten er, nær sagt som
vanlig, tabu. Fatter ikke nomenklaturet hva ENROI er? Det gjør det,
men begrepet er like tabu som den større sannheten.
Slik defineres i stedet virkeligheten
i dagens medieindustri. Hvis britene ikke hadde hatt feil
statsminister, ville euroen ha vært reddet. Dumt gjort, Cameron. Dette
får du leve med resten av livet.
De fleste av oss vil vel i det lengste håpe på en noenlunde ordnet
retrett fra vekstdogmet. Så lenge verdens ledere raver videre mot
avgrunnen i blinde og nekter å innse realitetene, er en total
systemkollaps dessverre langt mer sannsynlig.
Når energitilgangen reduseres, vil ikke bare BNP, men også det globale
folketallet måtte reverseres. Dette burde fortsatt være mulig å
håndtere, men den politiske viljen er totalt fraværende.
La oss håpe det ikke ender med at kurva faller like bratt som den har
steget de siste 150 åra.
|
