|
Det er bare en ørliten
hake ved saken. LNG er langt
dyrere enn russisk
rørgass.
Penger ingen hindring
Vi trykker det utrolig inspirerende og kreative bildet av
hele dåpsgjengen, Grybauskaite og Leif Høegh sånn cirka i
midten.
Av
Jan Herdal
Publisert
28. oktober
2014
Det er ingen overraskelse at norske
interesser står sentralt i et av de mest hysterisk komiske
innslag i den nye kalde krigen mot Russland. Snarere er det
vel helt naturlig. Det er blitt Norges rolle i verden.
Når frykten setter seg fast,
forsvinner vettet. Og hvis det er beskjedent tilmålt i
utgangspunktet, kan resultatet bli desto mer katastrofalt.
Høegh LNG har bygget
en flytende gassterminal
på oppdrag fra de litauiske myndighetene. Lille fattige
Litauen med 3,5 mill. innbyggere skal betale over 300
millioner kroner årlig bare for leie av terminalen. Skipet
skal ligge ved kai i Klaipeda og reprosessere skipslevert
flytende LNG tilbake til gassform, før den så kan sendes ut
i landets gassrørnett, som fra før er stappfullt av russisk
gass.
En tilsynelatende vettaskremt
litauisk president, Dalia Grybauskaite, prosjektets ildsjel,
skipets gudmor og ettertrykkelig behengt med St. Olavs
orden, kan endelig puste lettet ut. Nå er det slutt på
russisk gassmonopol og muligheter for "politisk utpressing".
Det er bare en ørliten hake ved
saken. LNG er langt dyrere enn rørgass, russisk og annen.
Først skal den gjennom en dyr og energikrevende prosess
fryses ned til flytende form, så fraktes til
bestemmelsesstedet på kjøl og der tines opp igjen. Gass går
tapt under transporten. LNG har ingen mulighet for å
konkurrere økonomisk med rørgass.
Dersom prismekanismen fikk virke,
ville Gazprom bokstavelig talt blåse hele prosjektet av
bana. Det får den neppe. Dette er ikke et kommersielt
bærekraftig prosjekt. Det er politisk kasinodrift, og
regninga for både gass og terminal går trolig til både
europeiske skattebetalere og til det litauiske folk.
Den globale enprosenten tjener
derimot grovt på galskapen.
At Statoil er involvert indikerer i
tillegg til politisk lydighet trolig også at selskapet på
dagens gassmarked har stadig større problemer med å bli
kvitt sin dyre LNG fra Melkøya utenfor Hammerfest, basert på
gass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Penger lukter ikke,
ihvertfall ikke de fra NATO.
Tross opprinnelig arbeiderbakgrunn,
er president Grybauskaite for lengst opphevet til Litauens
enprosent etter solid skolering både i USA og EU, og har
trolig årlige frisørutgifter som tilsvarer en middels
litauisk årslønn. Hun kan nok dessuten se fram til nye,
diskrete bonuser i ulike former, for vel utført
skremselspropaganda.
Det er som vi veit slik vestlig
velgjørenhet bruker å fungere ute i koloniene.
|
