Groeningen tømmes

Gassutvinninga fra de mindre felta i Nederland faller raskt. Samtidig er det satt tak på utvinninga fra Slochteren, som er 60 pst. uttappet.

 

I mange år var europeisk gass nærmest synonymt med Slochteren-feltet i Groeningen i Nederland. Det ble oppdaget i 1957, og viste seg raskt å være blant de større i verden. Det ble også oppdaget flere mindre felt både på land og i Nordsjøen.

Dette har i mange år satt nederlenderne i stand til å eksportere nesten like mye gass som de selv har brukt. Kjøperland er Belgia, Frankrike, Italia og Sveits.

Nederlands gassproduksjon er langt inne i andre halvdel av sin levetid. 60 prosent av Slochteren-feltet er uttappet, og utvinningen i de mindre felta har allerede falt i flere år. Den økende mangelen på gass i Europa vil trolig medføre økt press på de gjenværende ressursene i Slochteren.

For å unngå dette har myndighetene satt et tak på produksjonen herfra på 42 milliarder m3. Dermed vil ikke produksjonsbortfallet fra de mindre felta kunne kompenseres med økt uttak (les: rovdrift) fra Sclochteren.

Nedgangen i de mindre felta er forårsaket av at det oppdages stadig mindre gass i Nederland. Landet har helt siden 1991 utvunnet mer gass enn hva som er funnet.

Også Slochteren-feltet begynner å bli gammelt, og en langsiktig plan for ”fornyelse” og trykkøkning er iverksatt for å opprettholde produksjonen på et høyt nivå. I dag er det offisielt antatt at utvinninga fra feltet vil ta til å falle om en 15 års tid, rundt 2020. Offisielle prognoser viser seg ofte å være for optimistiske.

For å fylle gapet etter fallende gassproduksjon i Nederland og Europa for øvrig, iverksettes tre strategier:

  1. Flere rørledninger og mer gass fra Russland.
  2. Flere terminaler for å motta flytende naturgass (LNG) fra bl. a. Algerie og Quatar
  3. Utbygging av undergrunns lagringsanlegg (UGS) for gass fra f. eks. Russland som kan overta den balansefunksjon Slochteren har hatt til nå.

Å importere naturgass fra andre land gjennom rørledning og spesielt på skip er dyrt. Etterspørselen etter gass øker raskt både i Europa og verden for øvrig, og antallet land som kan levere større mengder gass er begrenset og synkende. Det er derfor svært sannsynlig at gassprisene vil fortsette å øke både i Europa og ellers.

                    (Basert på nyhetsbrev fra Peakoil Nederland, 1. kvartal 2006)