Tilbake til forsida

Stø kurs mot avgrunnen

Blå strek: utgifter. Rød strek: Inntekter. På denne grafen fra sist sommer har underskuddet på USAs føderale budsjett ("statsbudsjettet") nådd nesten 40 prosent. Et hvilket som helst annet land enn USA ville med slike statsfinanser ha blitt utropt til økonomisk katastrofeområde. (Kilde: Business Insider)
 

Av Jan Herdal
Publisert 8. januar 2012

Den norske korporative medieindustrien fortsetter ufortrødent sin tanketomme USA-propaganda. Den er automatisert, instituasjonalisert og hevet over rasjonell og faktabasert argumentasjon.

Ikke uventet benytter norske medier de siste svindeltallene fra USAs myndigheter over arbeidsløsheten til å utbasunere at nå går det virkelig bedre der borte. USA er på rett vei, det er endelig "håp" igjen. Knallgode tall, dere.

Trikset er enkelt. Det er bare å la være å telle alle arbeidsledige. Andelen som ikke telles, blir stadig større. USAs befolkning øker, men arbeidsstyrken krymper og andelen yrkesaktive i forhold til totalt folketall er rekordlav. Resultat: Marginal nedgang i offisiell prosentvis ledighet.

De fleste veit dette nå, men det er fortsatt forbudt informasjon i lakeimediene.

Når Aftenposten her får så hatten passer i kommentarfeltet er det et uttrykk for at oppegående mennesker nå kan benytte internett til sjøl å gjøre den journalistiske jobben heltidsansatte propagandister med solide ideologiske skylapper ikke er interessert i.

Propagandistenes monopol er opphevet. Konsekvensen av det har de neppe skjønt ennå, til tross for jevnt fallende opplagstall. Avisforsidene blir sjukere for hver dag, og Dagsrevyen er omgjort til politi- og ulykkesrevyen.

Øverste graf ble publisert av Business Insider 11. juli 2011. Den viser forskjellen mellom inntekter og utgifter på USAs "statsbudsjett" (det føderale budsjettet som styres av presidenten og kongressen). Da grafen ble trykt, hadde utgiftene nådd et nivå som på årsbasis tilsvarte snaut 3 800 mrd. dollar, og inntektene vel 2 400 dollar.

Det er et underskudd på 1 400 mrd. dollar eller snaut 40 prosent. Av hver hundre kroner USAs føderale myndigheter i Washington bruker, må de låne nesten 40.

Et hvilket som helst annet land utenom USA med en slik statsøkonomi ville ha blitt erklært som økonomisk katastrofeområde, og omverdenen ville ha truet med
å gripe inn. Det ville neppe ha vært mulig for noen andre å kjøre seg ut i et slikt uføre. Hellas, Spania, Italia, Irland - alt er blåbær i forhold til dette.

Når USA fortsatt kan ture fram slik, er det fordi dollaren er global reservevaluta. De har fortsatt makt til å ta kloden som gissel, og når galskapen først går overende, vil dermed svært mye annet gå med i dragsuget.

Det kontrollerte mediesystemets hovedoppgave er å servere ideologiske løgner på kapitalens vegner. Den generelle desinformasjonsstrategien går for tida ut på å levere helvete og "håp" sånn cirka annenhver dag. Med dette blir forvirringen total, og det er også meningen.

Siden inneværende realøkonomiske krise manifesterte seg for alvor i 2008, har det kapitalistiske nomenklaturet og dets propagandistiske vedheng som kjent allerede opphevet den èn gang, og ellers med jamne mellomrom sett tegn til bedring. Fins det reell dekning for et slikt virkelighetsbilde?

Muligens om en nøyer seg med kasinoøkonomiens børsindikatorer, der det har gått både opp og ned, men mer håndfaste, realøkonomiske indikatorer viser at det uten skygge av tvil er snakk om ei, sammenhengende og eskalerende krise.

På nevnte graf øverst ser vi at underskuddet i USAs statsøkonomi i 2008 var på 400 mrd. dollar, og at utviklinga i statsfinansene siden den gangen ganske jevnt over har vært vedvarende katastrofal. Sentrale indikatorer fra EU peker i samme retning:

Bygningsindustriindeksen offentliggjort av Eurostat i desember viser i praksis det samme. Avbrutt av et svært kortvarig blaff sommeren 2010, har fallet vært ganske jevnt fra et nivå på ca. 108 indekspoeng tidlig i 2008 til ned mot 82 poeng for eurosonen i september 2011. EU totalt har kommet litt bedre ut, men også der er den jevnt fallende tendensen klar. Ikke mye "oppgang" eller "håp" å spore her.

Samme med arbeidsledigheten i EU. Siste oversikt fra Eurostat viser at samlet, offisiell ledighet i medlemslanda krøp opp mot 24 millioner i november, og i eurosonen passerte den 16 millioner. En utflatning og bagatellmessig nedgang i 2010 er ikke nok til å utrope slutt på krisa og økonomisk oppgang.

Arbeidsledigheten i EU har ettertrykkelig "bitt seg fast på et høyt nivå", som en viss sosialdemokrat liker å uttrykke det, og det er nå bare å forutse videre jevn økning.

Dette er realitetene. De viser et helt annet bilde enn det medier og politikere har foret oss med siden 2008. Spørsmål til diskusjon: Hvorfor er det slik?

Krisa er permanent. Den fortsetter og eskalerer. Det er fordi den har sitt utgangspunkt i ressursmangel, primært økende oljeknapphet. Stadig dyrere olje er ødeleggende for et system som er bygget på ubegrenset tilgang til billig drivstoff.

Den økonomiske vekstens æra er over. Gjeldsbergene kan ikke tilbakebetales.

Dersom økonomien nå skal vokse i enkelte land, må den krympe i andre. Og som Jeff Rubin sier: Økonomisk krymping er ikke noe vakkert syn.

Dette krever helt nye politiske og økonomiske grep.

La oss begynne med å innse at det er fåfengt å sitte og glane på pc-skjermene etter en økonomisk vekst som aldri vil komme. Etter hvert vil en sosialistisk planøkonomi framstå som det beste redskap for å sikre en fornuftig, rettferdig og demokratisk bruk av krympende ressurser.

Vi er alle sovjetere? Neivel. Ikke nå. Ikke ennå. Men bare vent...