Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Offshore.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 


Oljen må rasjoneres

Av Jan Herdal
Publisert 22. juni 08

I helga vendte troende av alle slag, ikke bare muslimer, sitt blikk mot Mekka i håp og bønn. Men de troendes evige lodd er å få steiner for brød. Resultatet av oljemøtet i Saudi-Arabia ble null, slik oljekrisa.no har spådd.

Den kapitalistiske verdens ledere står "maktesløse" overfor oljekrisa, noe informerte Peak Oil-ere allerede veit. Forslagene til kriseløsninger som fremmes
fra ulike hold spenner fra det latterlige til det paniske, og har det til felles at alle, inkludert forslagsstillerne, veit at de ikke vil virke.

Da det globale overklassesjiktet er en del av problemet (dvs. luksus-
og overkonsum) og ikke av løsningen, nekter det konsekvent å fremme relevante forslag. Dette er helt logisk, og lett å skjønne. Handlingslammelsen er følgelig politisk og ideologisk, og kan med andre ord gjøres noe med.

Ikke minst står den energifattige EU-molokens konstruktører, administratorer og profitører allerede med buksa nede. Et gjennomkorrumpert, imperialistisk EU-prosjekt som i økende grad hates og foraktes av folkene kan nå bare drives fram gjennom stadig mer antidemokratiske manipulasjoner.

Under trykket fra krisa kommer dette udugelige parasittsjiktet til å bli ytterligere grundig avslørt, og EU kan fort komme til å ramle sammen som en korthus. Leirføttene skjelver, og det spraker allerede i sømmene så det kan høres helt til Nittedal.

Globalt er utviklinga farlig, spennende og ikke uten revolusjonært potensial.

Det burde for lengst ha vært forbudt å brenne olje for moro skyld. Men det er nettopp hva de rike og mektige gjør i større omfang enn noen andre. Derfor kan vi ikke vente reelle tiltak fra den kanten. Hva de i virkeligheten nå holder på med, bak kulissene, er å sikre sine egne overklasseprivilegier.

Hva metoder angår, kommer de ikke til å vise hemninger i så måte.

Det kan synes som om en viss kriseforståelse er i ferd med å bre seg. Det er blitt lengre mellom de tåpelige og innsiktsløse spådommene blant "ekspertisen" om at oljeprisen vil holde seg høy en uke/en måned/til neste år (stryk det som ikke passer), for deretter å "komme ned igjen".

Stadig flere innser at olje er i ferd med å bli en knapphetsressurs. Neste steg i erkjennelsen er enda viktigere: Olje er livsviktig ikke bare for oss, men også for våre etterkommere. Hvilken rett har vi til å brenne opp i løpet av et par hundre år en ressurs som det har tatt naturen millioner av år å utvikle, bare fordi vi har tekniske muligheter til det?

Oljeforbruket må ned enten vil vil eller ikke, og da bør det kuttes planmessig der det svir minst - i privatbilisme, luftfart og cruisetrafikk. Arbeidsplassene innenfor disse sektorene må omlokaliseres. De kostnadene må verden ta. Livsviktige formål, som matproduksjon og kollektiv trafikk, må skjermes.

Noen annen utvei fins ikke.

Dette faller imidlertid utenfor markedsmekanismen og kapitalens logikk, som bare godtar pris som eneste rasjoneringsmetode, og det er ikke fnugg av tegn til at de "ansvarlige" innser nødvendigheten av politisk rasjonering. Det er derfor dessverre all grunn til å tro at anarkiet og tiltaksløsheten vil vedvare rett inn i katastrofen.

Som vi gjentatte ganger har påpekt på dette nettstedet vil den stadig eskalerende krisas konsekvenser etter hvert bli voldsomme og altomfattende.  Bensinprisen er bare luksusdelen av problematikken. Hvis vi ikke er forberedt på den reelle utviklingen, vil hele samfunnet kunne lammes og falle fra hverandre.

Dette er den verst tenkelig utvikling for oss som er overbevist om at veien ut av krisa må gå gjennom kollektive løsninger.