Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Sol og vind kan utgjøre
3,7 prosent i 2040. Forutsetning:
30 billioner kroner i subsidier.

 

 

 

Tilbake til framtida?

Bratt motbakke for fornybart.

 

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
27. november 2017

 

Den danske forskeren Bjørn Lomborg har på sin Facebook-side publisert en graf over andelen fornybar energi globalt siden år 1800, samt IEAs prognoser for framtida, og konkluderer med at nei, dette vil ikke redde verden med det første.

År 1800 var det meste av verdens energikilder fornybare, og de greidde å holde et slags liv i ca. en milliard mennesker. I dag er vi over 7 milliarder, kanskje den aller viktigste grunnen til ikke å lengte tilbake til tidligere tiders energiforsyning.

Ifølge grafen, der de historiske dataene er basert på Roger Fouquets "A brief history of energy", begynte bruken av lagerenergi, i første omgang kull, for alvor å skyte fart rundt 1850. Seinere kom olje og gass til. Interessant nok stoppet utviklingen opp i krigs- og kriseåra i første halvdel av 1900-tallet, for så å tas opp igjen rundt 1950.

Perioden da lagerenergien erobret verden, er preget av den raskeste folkeveksten og den raskeste økningen i levestandard i menneskehetens historie. Olje, kull og gass har lagt grunnlaget for og opprettholder vår tids sivilisasjon.

Tross den voldsomme promoteringen de siste 20 åra, var andelen fornybar energi i 2016 (13,8 prosent) fortsatt lavere enn den var i 1966 (15,6 prosent). Bildet i midtstrømsmediene som går på at fornybare kilder nærmest overtar energiforsyningen er direkte feilaktig.

Og vegen "tilbake til fortida" går i bratt motbakke. I ferskeste utgave av World Energy Outlook fra IEA viser det mest optimistiske scenariet at fornybarandelen vil øke med bare 6 prosent til en andel på 19,4 prosent i 2040. En mer realistisk vurdering viser en økning på 2 prosent til 15,8 prosent.

Det meste av fornybar energi består av ved og vannkraft. Ifølge IEAs tall utgjør vind- og solkraft bare 0,8 prosent av totalen i dag. Det kan øke til 3,7 prosent i 2040, men det vil ifølge IEA kreve subsidier tilsvarende svimlende 30 billioner kroner. Det skulle tyde på at de ikke blir konkurransedyktige med det første.

- Vi må bli mer realistiske når det gjelder fornybar kraft. Overgangen vil bare lykkes om grønn energi blir langt billigere, og det vil kreve langt mer forskning og utvikling, advarer Bjørn Lomborg.

 

Følg oljekrisa på Facebook