Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 Tilbake til forsida

Oppblåste gassforventninger

(15/11-06) En talsmann for Statoil hevdet nylig i pressen at norsk gassproduksjon rundt 2014 vil være på 140 milliarder kubikkmeter, og bli liggende der "i mange år framover".

Av Jan Herdal

Denne påstanden faller omtrent i samme kategori som oljedirektoratets produksjonsmål på 148 millioner kubikkmeter råolje i 2007, og det sier en hel del om norsk presse at slikt tas for god fisk, uten antydning til kritisk etterprøving.

Det er riktig at gassressursene på norsk sokkel generelt er mindre nedtappet enn oljeressursene, og at produksjonstoppen ennå ikke er nådd. Men den vil trolig komme langt raskere - og på et lavere nivå - enn de fleste er klar over, og noen stabil produksjon på toppnivå "i mange år framover" blir det selvfølgelig ikke snakk om.

Produksjonssmellen i september, der også gassproduksjonen falt med 6 prosent, er et varsel om at vi også her står overfor en lagerressurs under rask nedtapping, og at det relativt fort vil kreves store, nye ressurstilførsler for å holde det gående. 

Produksjonsstatistikken for 2005 viser at tre felt, Troll, Sleipner Øst og Åsgard, alene stod for over 60 prosent av årsproduksjonen på 84 milliarder kubikkmeter. Ingen av disse synes å ha potensial for vesentlige produksjonsøkning.

Troll er og blir det store gassfeltet på norsk sokkel. Feltet stod ved årsskiftet fortsatt for 2/3 av de totale produserende gassreservene, og med en årsproduksjon på vel 28 milliarder kubikk for ca. en tredel av totalproduksjonen.

Den eksisterende gassproduksjonen fra feltet har i høst imidlertid vist klare tegn til stagnasjon, og den kan begynne å falle allerede fra neste år av. Et eventuelt gasskraftverk på Mongstad vil ikke stå ferdig med ny trykkstøtte før tidligst i 2014. Dit er det 8 år.

En eventuell innfasing av ny gassproduksjon fra Troll på ca. 10 milliarder kubikkmeter vil derfor ikke innebære ren nettoøkning i produksjon, mye av dette vil trolig medgå til å kompensere for fallet i eksisterende produksjon, før ny kunstig trykkstøtte vil være tilgjengelig.

Gassen i Troll er allerede nedtappet med ca. 30 prosent. Trykket faller nå raskt, og det er sant å si vanskelig å forestille seg nye betydelige netto tilskudd til gassproduksjonen fra dette feltet, gitt den fase det er på vei inn i.

Det nest største gassfeltet (målt i produksjon), Sleipner Øst, produserte over 14 milliarder kubikkmeter i 2005. Reservoaret vil ved kommende årsskifte være nedtappet til ca. 36 milliarder kubikkmeter, og er med andre ord snart tømt med dagens produksjonstakt.

Nr. 3, Åsgard, inneholder fortsatt ca. 145 milliarder kubikkmeter gass, og bør kunne opprettholde produksjonen enda noen år. Det samme gjelder for nr. 4, Oseberg, med knapt 80 milliarder kubikk intakt, og en årsproduksjon i 2005 på 6,5 milliarder.

Ser vi videre nedover lista over de 10-12 største produserende gassfelta, finner vi i det hele tatt lite potensial for fortsatt økning i produksjonen. Av nyere felt er Kvitebjørn og Kristin allerede inne i statistikken omtrent på platå.

Myndigheter og oljeselskap ser med andre ord ut til å få sin fullt hyre med å opprettholde i enda noen år en utvinning på 85-86 milliarder kubikkmeter fra eksisterende gassfelt.

Hva tilkommer? Egentlig ikke noe særlig annet enn Ormen Lange (med 375 mrd. kubikkmeter det nest største gassfunnet på sokkelen) og Snøhvit (ca. 180 mrd. inkludert satellitter). Disse to skal etter planen gi en total produksjon på ca. 25 milliarder kubikkmeter, som først får full effekt i 2008.

Av dette kan vi slutte at norsk gassproduksjon neppe noensinne vil nå høyere enn 110-120 milliarder kubikkmeter/år, og der vil den bli liggende alt annet enn lenge, såfremt det ikke ganske snart oppdages nye, store gassfelt på sokkelen.

I en artikkel jeg skrev sist vinter antydet jeg ut fra daværende datagrunnlag for gassens vedkommende slutten på platå tidligst om 12 år, og deretter en brutal nedtrapping i produksjonen.

I øyeblikket ligget det an til at dette tidspunktet inntrer lenge før, igjen med det forbehold at ikke nye, store gasskilder raskt oppdages og settes i produksjon. Ja, toppåret for norsk gassproduksjon kan faktisk inntreffe allerede rundt år 2010.

Gassprisen vil fortsette å øke, og der kan vi sende en vennlig tanke til de som har utsatt utviklingen av russiske Sjtokmanskoie. Men samtidig foreligger det planer om gasskraftverk i Norge som vel nå må tilsvare noe rundt et årsforbruk på 10 mrd. kubikkmeter, så vi er allerede i ferd med å spise en del av lasset.

Det absurde er at mesteparten av denne krafta skal gå til å prøve å opprettholde rovdriftstakten på sokkelen i enda noen år.

Verdiskapning?

Det vi har gitt oss inn på er en termodynamisk runddans som vi snart vil oppdage representerer alt annet enn verdiskapning. Når trykkfallet setter inn for alvor, vil det ikke bli behov for mindre, men relativt sett stadig mer kraft til kunstig trykkstøtte i forhold til produksjonen.