Det har vært få oppdateringer på
denne sida i det siste. Jeg har hatt annet å gjøre. Dessuten ruller
den realøkonomiske krisa videre omtrent som forutsagt av
oljekrisa.no. Det er kjedelig å gjenta seg sjøl, og uinteressant for
leserne. En liten oppsummering kan likevel være på sin plass.
I uka som gikk så vi et nytt snodig
eksempel på at økonomisk krangel i det norske nomenklaturet gjerne
degenererer til gjørmebryting i sandkassa. Til slutt husker ingen
hva man kranglet om, og det hele ender i nullresultat og forsoning -
etter at skattebetalerne er blitt loppet for enda noen milliarder.
Vi ser samtidig at det er en hel hær av
mennesker som lever av dette latterlige skuespillet. Deprimerende velkjent og forutsigbart,
det hele.
Ingen bryr seg om selve poenget, som er
at oljedelen av norsk petroleumsvirksomhet er i bøtta om 3-4 år fra
nå av, og at Aker Solutions (tidligere Kværner) parallelt med dette
kommer til å utvikle seg til et katastrofalt tapssluk for eierne,
uansett hvem de måtte være.
Norsk eksport falt med over 14 pst. i første kvartal. Skulle
vi se skjematisk på saken, betyr det 7 pst. ledighet, da eksporten
står for omlag halvparten av norsk økonomi, men oljepengene danner
fortsatt en buffer kanalisert over statsbudsjettet for vårt vedkommende, så lenge det varer.
En generell børsoppgang de siste ukene
viser ikke noen annet enn at spekulasjonsøkonomien til en viss grad
fortsatt kan leve sitt eget liv på sida av en realøkonomi som bare
blir verre for hver dag som går.
De siste tall fra Sverige viser at
Volvo Lastvagnar gikk på et tap på 5,8 mrd. SEK i første kvartal, og
Volvo anslår at lastebilmarkedet halveres i 2009 i forhold til 2008.
Volvo Personvagnar, eid av Ford, gikk med 2,1 mrd. SEK i tap i samme
periode. Eieren Ford tapte 10 mrd. NOK.
Mens Volvo PV er en liten produsent
av personbiler, er Volvo Lastvagnar en av verdens dominerende
produsenter av lastebiler, busser og anleggsmaskiner.
Den siste oppdateringen fra
bransjeorganisasjonen ACEA viser at totalmarkedet i Europa for
kommersielle kjøretøy falt med 35,6 pst. i første kvartal i år i
forhold til samme periode i fjor. Fallet for tunge lastebiler over
16 tonn er på hele 43,7 pst.
Britannia rapportererer et fall i BNP på 1.9 pst. i første kvartal.
I 2008 falt landets BNP med 4,1 pst., det verste fallet siden krigen.
Den britiske staten skal låne tilsvarende 1700 mrd. kroner i år, men
regner likevel med at økonomien vil krympe med ytterligere 3,5 pst.
- sannsynligvis for optimistisk, som vanlig.
Sjefen for Bundesbank, Axel Weber,
antar at tysk BNP falt med 3 prosent i 1. kvartal 2009. Det er i så
fall det største fallet siden målingene startet i 1970. Weber tror
at Tysklands BNP vil krympe med 6 prosent i år, rekord siden krigen.
EU-kommisjonen
konstaterer at arbeidsledigheten vil fortsette å øke i EU. Bare det
siste året har offisiell ledighet økt fra 6,7 til 7,9 pst. 478 000
personer mistet jobben i februar. Totalen nådde dermed 19,2
millioner. Ungdommen rammes hardest. 17,5 pst. av EUs ungdom er nå
arbeidsledig.
Britannia fortsetter å
stå for den største andelen rapporterte tap av arbeidsplasser i EU,
med 11 500 bare i mars. Andre land som var ekstra hardt rammet i
mars, var Polen, Tyskland og Tsjekkia.
Kommisjonen anslår i
sitt månedlige nyhetsbrev at BNP i
euro-området vil synke med 4,1 pst. i 2009, og at ledigheten i EU
vil øke med nye 4,5 millioner til 9 pst. eller ca. 23 millioner i
løpet av året.
Ikke rart at EU trygler
om medlemskap i Norge, for å si det på den måten. At også
Venstre-leder Lars Sponheim nå har konvertert til leiesoldat for EU
med norsk statsborgerskap vii formodentlig ikke hjelpe partiet hans
i kampen mot sperregrensa.
I det sosialdemokratisk styrte Spania
har offisiell ledighet økt til over 17 pst., og prognosene går ut på
videre økning til 20 pst. Den som ser bildene fra forlatte spanske
byggeplasser med sine stillestående kraner på tv, skjønner at
reallokeringen fra en ikke bærekraftig utvikling kommer raskt og
brutalt for dem som ikke har oljepenger å flyte på.
I likhet med oljeutvinningen passerte
det globale BNP trolig toppen i 2007. Utviklingen vil fortsette å
fluktuere, som alltid under kapitalismen, men den gjennomgående
trenden vil fra nå av være nedover.
Makta nekter hardnakket å innse disse
realitetene.
Om 1000 år graver kanskje arkeologer i
ruinene på jakt etter forklaringen på hvorfor den like gåtefulle som
mektige konsumkulturen, som dominerte verden i form av en slags
kollektiv galskap i et århundre eller to, plutselig kunne forsvinne
tilsynelatende
sporløst i løse lufta og ta to tredeler av menneskeheten med seg, i den største
biologiske katastrofen siden utryddelsen av dinosaurene.
En av gåtene som man vil måtte forsøke
å løse, er den selvmordsaktige atferden i prosessens sluttfase. De
rike og mektige fortsatte ufortrødende å pøse inn penger i en for
lengst åpenbart dødsdømt utvikling, muligens ut fra irrasjonelle
religiøse, følelsesmessige eller ideologiske motiver.
Som eksempel kan nevnes at mange land
fortsette å bygge motorveier og kjøpesentra så seint som i år 2009.
Et merkelig paradoks var at også de
offentlige budsjetter, som formelt var underlagt såkalte
demokratiske beslutninger, helt til det siste ble brukt til å
forsøke å opprettholde "verden slik vi kjenner den" - et
omskrivende uttrykk for konsumgalskap som
synes å ha fungert som et slags credo eller en besvergelse på den tida.
Disse katastrofale feilvurderingene
utarmet de offentlige finanser slik at de raskt brøt sammen når
trykket økte. Staten var ute av stand til å finansiere de mest
grunnleggende behov, av typen pensjoner, helsevesen og skoler.
Samfunnet ble kastet ut i totalt kaos, og utviklet seg utilslørt til
den jungelen som det dominerende økonomiske systemet på den tida,
kapitalismen, egentlig var.
Et annet av tidas store paradokser, som
synes å ha vært en hovedårsak til feilbeslutningene og det
påfølgende sammenbruddet, var at mens produksjonen i det store og
hele var samfunnsgjort, var det fortsatt et lite mindretall som eide
produksjonsmidlene.
De benyttet den store makta dette
medførte til å tilfredsstille en ufattelig grådighet, og var blindt
opptatt av å tjene penger, koste hva det koste ville: - Etter oss,
syndfloden, synes å ha vært deres motto.