Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 Tilbake til forsida

Peak Uranium



Uttømmingsbildet for utvinnbart uran. Vi ser at utvinning og forbruk skilte lag allerede tidlig på 1990-tallet. Forskjellen er hittil dekket opp av lagre. (Ill. fra Uranium Resources and Nuclear Energy, Energy Watch Group)

 

(23/3-07) Via det utmerka nettstedet The Oil Drum har vi snappet opp en interessant rapport av Energy Watch Group utarbeidet i desember i fjor, som tar for seg temaet Peak Uranium.

Av Jan Herdal

EWG konkluderer med at sikre uranreserver ikke vil garantere forsyningen i mer enn 30 år på dagens forbruksnivå. Dette er da definert til uran med utvinningskostnader inntil 250 NOK/kilo. Dersom det viser seg at bare denne malmen kan utnyttes, vil knapphet kunne oppstå allerede rundt 2020.

Hva de omtaler som mulige reserver, og som omfatter uran med utvinningskostnader inntil 1000 kr/kilo, vil kunne vare i 70 år, noe som er mer i samsvar med tall som allerede er gjengitt i atomseksjonen av oljekrisa.no.

Med dagens forbruk vil altså de mulige globale utvinnbare uranreservene vare i ca. 70 år. Dobles atomkraftproduksjonen slik at den dekker 5 prosent av verdens totale energiforbruk, har verden muligens uran for 35 år.

Malmens uraninnhold er ikke bare viktig i et ENROEI-perspektiv (netto energiavkastning), det handler også om utvinningsnivå, dvs. kvantum som kan utvinnes over en bestemt tidsperiode ved hjelp av realistiske investeringsbeløp.

Av det globale årsforbruket på 67 000 tonn uran dekkes nå hele 25 000 tonn av lagre som ble opparbeidet før 1980. Gruvedrift dekker bare 63 prosent av behovet. Fortsetter dette, er gjenværende lagre tømt rundt 2015. Fra da av må utvinningskapasiteten øke med 50 prosent bare for å dekke dagens behov.

11 land har allerede uttømt sine uranreserver. Av de gjenværende er det bare Canada som har malmreserver som inneholder mer enn 1 prosent uran. Nesten alle malmreserver i andre land inneholder under 0,1 prosent uran, og to tredeler er under 0,06 prosent.

Når det gjelder uttømming av uranreservene, er situasjonen særlig dramatisk for Frankrike, det land i Europa som har satset mest på atomkraft og som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraftverk. Landets elproduksjon er nå totalt avhengig av import av uran fra ulike mer eller mindre stabile deler av verden.

Alternativ atomteknologi? Grunnet lang utviklingstid og ytterligere tid for markedsgjennomslag vil verken breeder- eller thorium-reaktorer spille en vesentlig rolle de neste 25 år, mener EWG.

 


Situasjonen er særlig dramatisk for Frankrike, det land i Europa som har satset mest på atomkraft. Etter en utvinningstopp på slutten av 1980-tallet gikk det bratt nedover, og i dag er landet totalt avhengig av import. (Ill. fra Uranium Resources and Nuclear Energy, Energy Watch Group)