Petoro er den anonyme giganten som ivaretar den norske statens direkte eierandeler i oljevirksomheten (SDØE), det vil si en tredel av all olje og gass på sokkelen. Utviklinga i selskapet er dramatisk og speiler den nye virkeligheten i norsk økonomi.

Til og med 3. kvartal i år hadde selskapet driftsinntekter på totalt 87 mrd. kroner, ned fra 119 mrd. kroner samme periode i fjor. Netto overføringer til staten var 50 mrd. kroner, ned fra 72 mrd. kroner samme periode i fjor. Det meste skyldes pris. Produksjonen er ned 4 prosent.

Alvorlig nok, men den virkelige store forskjellen kommer fram om vi går litt tilbake i tid, til toppåra. De tre første kvartalene i 2012 var f. eks. selskapets driftsinntekter på 155 mrd. kroner, og netto overføring til statskassen 115 mrd. kroner. For hele året 2012 ble det overført 147 mrd. kroner til statskassen. I år ligger det an til vel 60 milliarder.

No more mr. Gullfaks.

Staten ligger i år an til å tape nye 30 mrd. kroner i forhold til inntektene i fjor, tilsvarende 80 mrd. kroner i forhold til 2012. Bare på Petoro. Oppå dette kommer reduserte skatter og avgifter på øvrig oljevirksomhet.

Statens totale netto kontantstrøm fra sokkelen endte ifølge Norsk Petroleum i 2015 på 218 mrd. kroner. Året før var inntektene på 312 mrd. kroner. Et fall på nesten 100 mrd. kroner på bare ett år. Inntektene har stupt i fire år siden 2012, da de var på 408 mrd. kroner. Toppåret var 2008 med over 457 mrd. kroner.

I år faller inntektene med nye milliarder. 30 mrd. bare fra Petoro. For 2017 opererer regjeringen med en samlet netto kontantstrøm fra oljevirksomheten på bare 138 mrd. kroner. Videre barker det mot et underskudd på 121 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet.

Lett å se at dette begynner å bli alvorlig. Noen kan ikke bli kvitt oljevirksomheten fort nok, i et misforstått miljøengasjement. De fatter helt enkelt ikke hva de økonomiske og sosiale kostnadene vil bli. Norsk olje og gass er en interesseorganisasjon, men velferdssjokk er et ord de har dekning for.

Det er uansett slutt på den tida da Norge hadde nærmest ubegrenset av oljemilliarder å slå om seg med til mer eller mindre gode formål, innenlands som utenlands. Nå kommer nedskjæringene, og de vil bli merkbare på neste års statsbudsjett. Prioriteringer? Politikere flest ser ut til å ha mistet bakkekontakten.

Det er grunn til å frykte det verste. Noen vil garantert forsøke å holde i gang klimavanviddet med tilhørende pengesluk i det lengste, og noen vil gjenopplive masseinnvandringen, på bekostning av skole, samferdsel, helse og velferd.

 

Følg oljekrisa på Facebook