Petoro er den anonyme giganten som ivaretar den
norske statens direkte eierandeler i oljevirksomheten
(SDØE), det vil si en tredel av all olje og gass på
sokkelen. Utviklinga i selskapet er dramatisk og speiler
den nye virkeligheten i norsk økonomi.
Til og med 3. kvartal
i år hadde selskapet driftsinntekter på totalt 87 mrd.
kroner, ned fra 119 mrd. kroner samme periode i fjor.
Netto overføringer til staten var 50 mrd. kroner, ned
fra 72 mrd. kroner samme periode i fjor. Det meste
skyldes pris. Produksjonen er ned 4 prosent.
Alvorlig nok, men den virkelige store forskjellen kommer
fram om vi går litt tilbake i tid, til toppåra. De tre
første kvartalene i 2012 var f. eks. selskapets
driftsinntekter på 155 mrd. kroner, og netto overføring
til statskassen 115 mrd. kroner. For hele året 2012 ble
det overført 147 mrd. kroner til statskassen. I år
ligger det an til vel 60 milliarder.

No more mr. Gullfaks.
Staten ligger i år an til å tape nye 30 mrd. kroner i
forhold til inntektene i fjor, tilsvarende 80 mrd.
kroner i forhold til 2012. Bare på Petoro. Oppå dette
kommer reduserte skatter og avgifter på øvrig
oljevirksomhet.
Statens totale netto kontantstrøm fra sokkelen endte
ifølge Norsk Petroleum
i 2015 på 218 mrd. kroner. Året før var inntektene på
312 mrd. kroner. Et fall på nesten 100 mrd. kroner på
bare ett år. Inntektene har stupt i fire år siden 2012,
da de var på 408 mrd. kroner. Toppåret var 2008 med over
457 mrd. kroner.
I år faller inntektene med nye milliarder. 30 mrd. bare
fra Petoro. For 2017 opererer regjeringen med en samlet
netto kontantstrøm fra oljevirksomheten på bare 138 mrd.
kroner. Videre barker det mot
et underskudd på 121 mrd.
kroner i nasjonalbudsjettet.
Lett å se at dette begynner å bli alvorlig. Noen kan
ikke bli kvitt oljevirksomheten fort nok, i et
misforstått miljøengasjement. De fatter helt enkelt ikke
hva de økonomiske og sosiale kostnadene vil bli. Norsk
olje og gass er en interesseorganisasjon, men
velferdssjokk er
et ord de har dekning for.
Det er uansett slutt på den tida da Norge hadde nærmest
ubegrenset av oljemilliarder å slå om seg med til mer
eller mindre gode formål, innenlands som utenlands. Nå
kommer nedskjæringene, og de vil bli merkbare på neste
års statsbudsjett. Prioriteringer? Politikere flest ser
ut til å ha mistet bakkekontakten.
Det er grunn til å frykte det verste. Noen vil garantert
forsøke å holde i gang klimavanviddet med tilhørende
pengesluk i det lengste, og noen vil gjenopplive
masseinnvandringen, på bekostning av skole, samferdsel,
helse og velferd.
Følg oljekrisa på Facebook