|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Solceller og spekulasjon
(24/5-06) Det fins ingen idé som er så god at den ikke kan perverteres av den liberaliserte kapitalismens spekulanter. Solenergi er en god idé. Solcelleprodusenten Renewable Energy Corparation, REC, er et ferskt eksempel på at også den kan reduseres til et spekulasjonsobjekt i jakten på kortsiktig profitt. Av Jan Herdal Selskapet ble etablert i 1994 under navnet ScanWafer, og skiftet til dagens navn i år 2000. I vinter solgte en ”gründer” seg ut med en gevinst på 150 millioner kroner. Den regninga vil nok ”noen annen” før eller seinere måtte plukke opp. Ved børsintroduksjonen nylig var selskapet priset til 40-50 milliarder kroner. Aksjen gikk til værs som en rakett, for deretter å komme rett ned igjen. Den er blitt et spekulasjonsobjekt. Selskapet fokuserer på sterk vekst, og planlegger å bygge produksjonsanlegg i øst og vest i åra som kommer. REC eies i hovedsak av Orkla, Hafslund og utenlandske fond, og har hovedvirksomheten sin i Norge, fordelt på Oslo, Glomfjord, Herøya og Narvik. Selskapet omsatte i 2005 for knapt 2,5 milliarder kroner. REC lever av å selge energi. Sagt på en annen måte: Det reelle overskuddet i selskapet er den netto energi som blir til overs når energibruken i hele produksjonsprosessen er trukket fra. Fins det ingen slik overskuddsenergi, er virksomheten i realiteten både tapsbringende og meningsløs. Vanskeligere er det ikke. Den elektriske energien disse solcellene får ut av sola, skal dekke alt - fra utvinninga av silisium til solcellepanelene er levert og montert hos brukere verden over (eller for å være mer nøyaktig: til de er kassert, demontert og endelig deponert uten behov for ytterligere håndtering). Store deler av produksjonsprosessen og så godt som hele distribusjonen er avhengig av billig, fossil energi. Så vidt vites, har ingen satt opp noe konkret regnestykke. Forhåpentlig gir RECs virksomhet et netto energioverskudd. Om det i det hele tatt er der, skjønner alle at det må være begrenset. Svært begrenset. Det er dette som vil være kjennetegnet på all alternativ energi. De store og raske pengene vil helt enkelt ikke være der. Det vil være en kamp om marginer. Svært små marginer. Forhåpentlig store nok til at mennesker kan overleve på dem. Dette er et såkalt paradigmeskifte. En fundamental vending i menneskehetens historie. Teknologisk utvikling og nærmest ubegrenset tilgang på billig, fossil energi har ført til en fantastisk økning i global verdiskapning de siste tiåra. Kombinert med en liberalisert kapitalisme har dette, under dekke av relativt økt velstand for mange, sementert og forsterket klassesamfunnet og reføydalisert verden rundt nye – og gamle – parasittiske ”eliter”, som i likhet med tidligere tiders presteskap lever høyt på sine meningsløse ritualer. Meldinga fra Romania om at grev Draculas familie igjen har overtatt slottet i Transylvania er en litt snodig fotnote i den forbindelsen. Hva skjer når energi- og ressursmangel igjen blottlegger de faktisk eksisterende klasseskillene, til de grader at det begynner å gå på livet løs for vanlige mennesker? Det globale børssystemet skvalper i dag over av inflaterte penger uten fotfeste i reell produksjon. Det hele er blitt et slags verdensomspennende lottospill der disse pengene trekkes til stadig nye spekulasjonsobjekter som i en tidsperiode kan blåses opp til helt eventyrlige papirverdier, uten kontakt med virkeligheten. Før eller seinere går dette overende. Sammenbruddet vil merkes verden over. Da kommer også det virkelige regnestykket på bordet. Seinest da må et selskap som REC vise at det leverer et netto energioverskudd. Ellers er det kroken på døra.
|
