Hungerens nye ansikt
(27/2-08) I Norge tror vi fortsatt at
oljemangelens største problem er økende bensinpriser. Resten av verden
er i ferd med å oppdage at det er matmangel og massesult. Det er
hungerens nye ansikt vi ser, og hvis dagens utvikling fortsetter,
kommer den snart til et land nær deg.
Av Jan Herdal
Den 25. januar satte hveteprisen ny rekord på
kornbørsen i Minneapolis. Vårhvete av toppkvalitet nådde 24 dollar for
en bushel. Det er en dobling på én måned, og en firedobling i løpet av
det siste året.
FNs matvareorganisasjon FAO anslår at
prisen på fattige lands kornimport vil øke med 30 pst. i år. For
Afrikas del anslås prisøkningen til 49 pst. FAO ber om rask handling
ved at bønder i fattige land forsynes med såkorn og kunstgjødsel for å
øke avlingene.
- Økende matvarepriser er i ferd med å gi
hungeren et nytt ansikt. Vi trenger 500 millioner dollar ekstra bare
for å dekke prisgapet som har oppstått, sier lederen for FNs
matvareprogram, Josette Sheeran.
Et annet trekk er at land som tidligere har
levert hvete til FAO nå i økende grad reserverer kornet for egen
befolkning.
- Noen steder fins det mat i butikkhyllene,
mens mennesker prises ut av markedet. Vi oppdager sårbarhet i
byområder der vi ikke har opplevd det før, og det er matopptøyer i
land hvor det ikke har forekommet før. Dette er hungerens nye ansikt,
sier Sheeran.
De som rammes hardest er mennesker i
underutviklede land som lever på under 3 kroner dagen, og som allerede
før prisøkningene brukte 80-90 pst. av sin inntekt på mat. I enkelte
av disse landene har matvareprisene økt med 80 pst. Men også urban
middelklasse i land som Jemen, Mexico og Indonesia prises nå ut av
matkøen, eller de må ofre utdannelse for barna og helseforsikringer.
Med et årlig budsjett på 15 mrd. NOK dekker
Verdens matvareprogram bare 78 millioner mennesker, under en
tiendepart av den delen av verdens befolkning som allerede lider av
underernæring. Prisene på de matvarene programmet kjøper inn, økte med
inntil 40 pst. i 2007.
I tillegg kommer dramatisk økte
drivstoffkostnader.
Opptøyer som følge av matmangel er den seinere
tida registrert i Marokko, Jemen, Mexico, Guinea, Mauretania, Senegal
og Uzbekistan. I Afghanistan er ytterligere 2,5 mill. mennesker satt
på lista over underernærte. For første gang på 20 år har Pakistan
igjen innført matvarerasjonering.
Russland har innført prisstopp på egg, melk,
brød og matolje. Indonesia har økt matvaresubsidiene etter
landsomfattende protester. India begrenser riseksporten og øker
matvaresubsidiene. I Kina øker matvareprisene med over 18 pst./år. Det
er innført økte skatter og kvoter på mateksport, mens importtoll
fjernes. Også land som Argentina og Vietnam begrenser
matvareeksporten.
På verdensmarkedet setter prisene på hvete, ris
og soyabønner stadig nye rekorder. Maisprisen er den høyeste på 12 år.
I Europa er smørberget borte, og kornsiloene tomme. I løpet av det
siste året har kornlagrene i EU falt fra 14 til 1 millioner tonn.
Verdens dyrkede arealer har stagnert på ca. 1,5
mrd. hektar (til sammenlikning: totalt fulldyrket areal i Norge er ca.
0,95 mill. hektar). 80 millioner hektar av verdens jordbruksarealer
benyttes nå til biodrivstoff. I Kina anslås at 8 millioner hektar
dyrket areal av ulike årsaker er tatt ut av matproduksjon det siste
tiåret.
For tida øker verdens befolkning med ca. 80
millioner årlig, eller 15-20 ganger Norges innbyggertall.
Et enkelt lite regnestykket til slutt:
Det går
med et kvart tonn hvete for å produsere 100 liter etanol, nok til å
fylle tanken på en stor SUV. Dette er nok hvete til å bake 460 kilo
brød. Det tilsvarer en næringsverdi på en million kilokalorier - nok
til å fø et menneske i ett år.
Hvis denne SUVen tanker én gang i måneden,
spiser den for 12 mennesker.
---
Kilder:
The Guardian
BBC
The Market Oracle
|
