Den gigantiske luftforurensingen som følge av vultanutbruddet på Island synes uten interesse for medier, politikere og klimaforskere. Oppmerksomheten rettes mot konsekvensene for luftfarten, samt om askenedfallet kan være farlig.

Det er ikke så merkelig. Dette passer ikke inn i opplest og vedtatt sannhet om at det er de angivelig menneskeskapte klimapåvirkningene som "teller", og det gjør de narraktige politiske "tiltakene" mot klimaendringer enda mer komiske.

Sjefen for CICERO, Knut Alfsen, har vært raskt ute med å bagatellisere utbruddet, og mener at det ikke får klimatiske følger. Alt for levebrødet.

Det må være ganske store mengder av drivhusgassen CO2 som tilføres atmosfæren av slike utbrudd, men vanligvis blir dette mer enn utlignet av mengden soveldioksid, som har en nedkjølende effekt.

Spesielt vulkanutbrudd under isbreer medfører også store mengder vanndamp, en langt viktigere drivshusgass enn CO2 (62 mot 22 pst. av samlet varmeeffekt i atmosfæren).

Det nest største vulkanutbruddet i forrige hundreår, Mount Pinatubo i Filippinene i 1991, antas ifølge forskere fra USA (USGS) å ha spydd ut mellom 40 og 240 millioner tonn CO2 i løpet av sitt kortvarige utbrudd (snarere eksplosjon) i 1991, dvs. omtrent 1-5 ganger Norges samlede årlige utslipp av CO2.

Utbruddet frigjorde også 14-26 millioner tonn svoveldioksid, bare en brøkdel av mengden CO2, men likevel nok til å ha medført en anslått global nedkjøling på ca. 0,5 grader. Antallet aktive vulkaner avhenger av definisjon, men det antas at et 20-tall utbrudd pågår kontinuerlig og at 50-70 vulkaner har utbrudd årlig.

Konklusjonen må vel bli at vi mennesker bør bli litt mindre breiale når det gjelder trua på vår egen mulighet for påvirkning av naturens løpende drama.