Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Nye oljefunn
dekker ikke uttaket
fra sokkelen.

 

 

 

Finner for lite

Polar Pioneer i Barentshavet. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

 

 

 

 

Av Kåre Wahl
Publisert
25. april 2017

 

Kåre Wahl har undersøkt resultatene av norsk leteboring etter olje og gass de siste fire åra. Med unntak for 2013 er oljefunnene langt unna å dekke opp for uttaket samme år. Av gass er det totalt bare funnet 125 mrd. kubikkmeter på fire år, mens årsuttaket i fjor var på ca. 110 mrd. kubikkmeter.

Det er oljedirektoratet som offentliggjør de funn av olje og gass som blir gjort på norsk sokkel. Dersom en rigg borer i et område der man ikke har boret tidligere, snakker man om en undersøkelsesbrønn.

Dersom man borer i nærheten av et område der man tidligere har påvist olje eller gass, snakker man om en avgrensningsbrønn, dvs. man prøver å finne ut hvor stort et tidligere påvist felt er. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg om undersøkelses-brønner. Hvor stort et felt er, kan man etter hvert finne ut på ODs hjemmesider.

Når et funn offentliggjøres, kunngjøre også et første overslag på hvor stort funnet er. Det er rimeligvis usikkert, og den antatte størrelsen oppgis derfor som et intervall. I denne artikkelen bruker jeg midtpunktet i intervallet som størrelse på funnet, ellers kan jeg ikke regne på det. Om OD sier at et funn er mellom 4 og 8 mill. kubikkmeter (kbm), bruker jeg 6 mill. kbm. som størrelsen på funnet.

La oss så se på hva man har funnet de fire siste årene, dvs. i 2013, 2014, 2015 og 2016. For sammenligningens skyld, minner jeg om at Goliat inneholder 28,5 mill. kbm.

I 2013 ble det i Nordsjøen boret 24 undersøkelsesbrønner. 17 av dem var tørre. Det var 4 funnbrønner med 32 tilsammen mill. kbm. I Norskehavet ble der boret 11 under-søkelsesbrønner. Fire av dem var tørre. De to funnbrønnene inneholdt 15 mill. kbm. olje. I Barentshavet ble det boret 8 brønner hvorav 5 var tørre. De tre funnbrønnene inneholdt 55 mill. kbm. olje.

Det ble funnet 102 mill. kbm. i 2013. Det er 120 pst. av norsk oljeproduksjon det året.

I 2014 ble det i Nordsjøen boret 24 undersøkelsesbrønner. 15 av dem var tørre. De 9 funnbrønnene inneholdt 12 mill. kbm. olje. Ingen av funnbrønnene inneholdt mer enn 2 mill. m3. I Norskehavet ble det boret 7 brønner, 3 av dem var tørre. Brønnene med funn inneholdt 19 mill. kbm. olje. Og i Barentshavet ble det boret 13 brønner, 5 av dem var tørre. Funnbrønnene inneholdt til sammen 32 mill. kbm. olje.

Det ble funnet 63 mill. kbm. olje i 2014. Det er 71 pst. av norsk oljeproduksjon det året.

I 2015 ble det i Nordsjøen boret 23 undersøkelsesbrønner. Av disse var 14 tørre.  De 6 funnbrønnene inneholdt 8,4 mill. kbm. olje. Ingen av dem inneholdt mer enn 3 mill. kbm.  I Norskehavet ble det boret 14 brønner, 9 av dem var tørre.  De to funnbrønnene inneholdt 8,5 mill. kbm. olje. I Barentshavet ble det boret 2 brønner, begge tørre.          

Det ble det funnet 17 mill. kbm. olje i 2015.  Det er 19 pst. av norsk oljeproduksjon det året.

I 2016 ble det i Nordsjøen boret 21 undersøkelsesbrønner. 7 var tørre. De 10 funnbrønnene inneholdt 27 mill. kbm. olje. I Norskehavet ble det boret 3 brønner hvorav 1 var tørr.  De to andre inneholdt 2,5 mill. kbm. I Barentshavet ble det boret 3 brønner. To av dem var tørre. Den siste inneholdt 5 mill. kbm. olje.

Det ble funnet 35 mill. kbm. olje i 2016. Det er 37 pst. av norsk oljeproduksjon det året.

Hittil i år (2017) er det funnet 6 mill. kbm. olje i Barentshavet, 1 mill. kbm. i Nordsjøen og ingenting i Norskehavet.

I denne oversikten utmerker Nordsjøen seg. Det har i de fire årene som her er diskutert vært boret mange undersøkelsesbrønner, langt flere enn i Barentshavet og Norskehavet. Samtidig ser vi at svært mange av disse brønnene er tørre og på toppen av det hele er funnene svært små. Gjennomsnittlig størrelse er litt under 3 mill. kbm.

Dette kan bare bety at Nordsjøens tid som ryggrad i norsk oljevirksomhet er over.

I Norskehavet er det også mange tørre brønner og små funn. Det største funnet er på 15 mill. kbm. Funnene her synes ikke å love noen stor framtid for Norge som oljenasjon.

Barentshavet kan bli et unntak i dette. Det er boret mange tørre brønner også her og det er heller ikke gjort så mange funn. Men de funnene som er gjort er større enn de i Nordsjøen og Norskehavet. Jeg nevner Johan Castberg (2011) med 86 mill. kbm., Wisting Central (2013) med 38 mill. kbm., Gotha (2013) med 15 mill. kbm. og Alta (2014) med 26 mill. kbm. Foreløpig er det ikke all verden, men disse funnene gjør det forståelig at oljenæringa kaster sine øyne på Barentshavet.

Denne artikkelen er ikke ferdig før jeg har sagt noen ord om hva man har funnet av gass under letinga på norsk sokkel i disse fire årene. Det er fort gjort. I Barentshavet har man funnet 35 milliarder kbm. med gass. I Nordsjøen har man funnet 43 milliarder kbm. Og i Norskehavet har man funnet 47 milliarder kbm. Til sammen blir det 125 milliarder kbm. Hvor mye er det?

Da Snøhvit ble satt i produksjon ble det anslått at feltet inneholdt 224 milliarder kbm. gass. Etter at man nå i fire år har leitet med lys og lykte etter gass på norsk på den norske sokkelen har man til sammen funnet litt over halvparten av den gass Snøhvit alene inneholdt da Snøhvit ble satt i produksjon.

 

Følg oljekrisa på Facebook